Er Marianne Aulie en feminist?

Kadra Yousuf kaller "bilde-stuntene" til Helle Vaagland, Marianne Aulie og Demi Moore for nakenfeminisme.
Hva har egentlig dette med feminisme å gjøre?

Iflg Aschehoug og Gyldendals leksikon er feminisme flg: "Feminisme er en kritisk ideologi som kan legges til grunn for politisk handling, hvor målet er å endre skjev
maktfordeling mellom kjønnene."

Jeg kan ikke se hva disse nakenbildene har med feminisme å gjøre.
Kan hvem som helst kalle seg feminist i dag?

Jeg anser meg selv som feminist.
Jeg brenner ikke min BH og kan dermed ikke kalles for en bitterfitte alà OTTAR kvinnene. Jeg er dessuten sunnmøring og ville aldri finne på å sløse på denne måten.
Jeg viser ikke nakenbilder av meg selv i full offentlighet og kan derfor heller ikke kalles en nakenfeminist eller kroppsfeminist.
Jeg er ganske enkelt bare en kvinne som kaller meg feminist fordi jeg streber etter likestilling mellom kjønnene.
En kjedelig feminist med andre ord.

Jeg ser alldeles ikke på aktiviteten til Marianne Aulie m.fl som en form for feminisme men derimot en måte å oppnå oppmerksomhet på.
Dette med å søke oppmerksomhet ved å fokusere på nakenhet og kropp er da ikke nytt for Aulie. Det er vel akkurat derfor hun har blitt kjent og ikke for at hun er en billedkunstner.

Inga Dalsegg er også en norsk kvinnelig billedkunstner. Hun er vakker som få men trenger ikke vise nakenbilder av seg eller opponere på andre måter for å bli lagt merke til som artist. Er det fordi hun har et talent Marianne Aulie mangler?

Sverre Vidar Bjørnholt i tv2 spør hvorfor mange av oss blir så provosert over Marianne Aulie og hennes atferd.
Blir du provosert?
Jeg blir det ikke, jeg synes heller det er litt trist.
Etter at Aulie la ut nakenbilde av seg selv på Twitter så skrev hun: "Jeg er kvinne, jeg er fri"?
Hva mente hun med det?
Er hun mer fri fordi hun viser seg naken?
Jeg viser meg ikke naken i full offentlighet fordi jeg ikke ser helt hva hensikt det skulle ha. Men likevel tror jeg at jeg er mer fri enn Marianne Aulie.
Jeg er ikke offer for et sykelig behov for oppmerksomhet.
Jeg får oppmerksomhet for den jeg er som privatperson og yrkesutøver og føler ikke for å stadig finne nye måter for å tilegne meg oppmerksomhet på. Jeg blir bekreftet på at jeg er verdt noe uten at jeg trenger å stresse for å få denne bekreftelsen.

Jeg synes synd i disse som stadig må gå nye veier for å tilegne seg oppmerksomhet og har lenge lurt på hva som er årsaken til dette.
Hva har jeg som de ikke har?
For det er her hele Cluet er tror jeg. Sånne som Marianne Aulie får ikke nok bekreftelse. De føler seg kanskje ikke nok verdsatt som mennesker. De mangler kanskje den selvfølelsen mange av oss andre har.
Jeg blir ikke provosert av Marianne Aulie, jeg synes synd på henne.
En sånn sykelig form for oppmerksomhetstrang er et symptom på at noe er galt tenker jeg.

Å kalle Marianne Aulie for en feminist mener jeg er en hån mot feminismen