Kari Juaqesson rir igjen...

..I kjent stil langer Kari Jaquesson ut mot de "feite".
Disse late, ynkelige personene har plaget Jaquesson i lang tid. Sist hun måtte sette denne gruppen på plass fikk hun hjelp av Bent Høie (H)

Denne gangen er det nylig fedmeopererte Jørgen Foss som er frempå og plager Norges "helse-ekspert". Nylig uttalte Foss i Vårt Land at Statens helseråd er latterlige. Foss mener at merkingen ikke er rettledende for oss forbrukere i det hele tatt når de merker frossenpizza med nøkkelhull.
Det er mange flere enn Foss som mener merkingen er villedende, men problemet for Jaquesson er når disse feite tar seg til rette og uttaler seg. De burde kjenne sin plass!
Kari Juaqesson skriver i sin blogg at Jørgen Foss er igjen ute og skylder på verden for sitt matmisbruk
Videre uttaler Jaquesson: "Jeg tillater meg å kommentere dette, siden han tross alt er ute i media til stadighet for å skyte fra hoften. Fordi han er tjukk tør ingen å si ham rett imot"

Men Juaqesson er tøff som tør det andre nordmenn ikke tør, nemlig å si imot en person bare fordi han er tjukk.
Noen vil kalle det å mobbe personer fordi de har et utseende man ikke kan akseptere, noen vil kanskje til og med mene hun ikke tillater folk som er tjukke å uttale seg. Kanskje hun mener de er mindre verd og derfor ikke kan uttale seg...?
Uansett så tar trimdronningen nok et oppgjør med denne gruppen personer.
Hun ser på dem som mindreverdige og da skal det ikke tolereres at de kommer med kritikk eller uttalelser i det hele.
De burde virkelig kjenne sin plass!
Det er jo hennes rett for Jørgen Foss uttaler seg jo om hennes "fagområde".

Når jeg hører/leser om Kari Jaquessons holdninger til de tjukke så får jeg assosiasjoner til filmen ""Roots" (Røtter fra 1977 eller andre filmer med samme tema.
Mulig det er bare meg......

Og matmisbruk er jo langt verre enn maktmisbruk

HEKSEJAKTEN

I VG kan vi lese om pårørende som krever Eskil Pedersen sin avgang og som stiller seg kritisk til hans lederegenskaper.
I samme avis leser vi en AUFer som mener AUF er som en sekt. Han føler seg utfrosset fordi han ytret sine meninger.
Det er ikke bare VG som fremstiller Eskil og AUF ensidig men VG den avisen som skriver mest om dette.
Hvorfor denne ensidige vinklingen?
Hvis man vil ha frem et nyansert bilde så finnes det en rekke pårørende og AUFere med et annet syn enn de som er blitt intervjuet hittil.
Men det er vel ikke nyansert bilde mediene er ute etter.

Mediene må ha lesere. Det er en stadig kamp om leserne og da må man ha saker som fanger. Denne unge lederen for en ungdomsorganisajon blir i dag fremstilt som hovedfiende nr.1 her til lands.
Media hjelper til å opprettholde dette bildet med ensidig fokus.

Hvorfor ble det slik?
Jeg trodde vi alle var enige om at det kun var en gjerningsmann. En mann som ble drapsmann fordi et politisk parti sto for det motsatte av ham selv. Han ville starte krig, han ville drepe profilerte personer i dette partiet og han ville henrette lederen av ungdomspartiet. Han drepte mange men lederen for ungdomspartiet overlevde.
Det falt ikke i god jord hos noen, dermed startet heksejakten.

Det var måten han reddet seg på som ergret mest, i tillegg til mye annet.
Han ble med i båten som kunne ta så mange flere. Han som leder stakk av.
Alle vet at han er leder for en ungdomsorganisasjon med alt det medhører og ikke er en millitær leder. Hva forventet man at en leder av dette kaliber skulle foreta seg?
Å gå til kamp mot en tungt bevæpnet terrorist med bare nevene, eller kanskje med en stokk...?
Hvor mange ville han klart redde?
Ingen!
Hvor mange ville kunne bli reddet om båten lå på øya og ventet til flere kom seg ombord?
Det vet vi ikke. Det vi vet er at Eskil Pedersen ikke kan lastes for noe. Det har Gjørv kommisjonen slått fast.
Alle med et snev av fornuft vet at vi ikke kan laste ham.
I etterpåklokskapens navn er det mye som kunne vært gjort annerledes, av mange. Men man kommer ikke så langt med etterpåklokskap.

Det er nok forståelig for mange av oss at noen pårørende ikke vil at Utøya skal bli et sted for samling av ungdommer igjen. De vil at øya skal være et minnested, et mausoleum. Andre vil at Utøya skal bli et samlingssted for unge politisk engasjerte mennesker.
Men når pårørende vil kreve Eskil Pedersen sin avgang pga gjenoppbyggingen så har de ikke forstått (eller vil ikke forstå) at dette er en demokratisk beslutning. Flertallet gikk inn for det.
Ville det hjulpet om man fikk gjennom sitt "krav" om Eskils avgang? På hvilken måte?

En AUFer fremstiller i dag AUF som en sekt. Dette er mat for enkelte medier og de som sanker alt av negativitet om AUF og Eskil for å få enda en bekreftelse på sitt syn.
Denne AUFeren har kommunisert sitt syn og sine meninger gjennom media. Man kan gjøre seg tanker om hensikten med det.

Det begynner å bli noen år siden heksejakten på Tønne. Nå har mediene funnet en ny person de kan jakte på samme måte. Hvor langt er media villig til å gå i denne heksejakten?
Langt tipper jeg for de har sitt publikum. Publikum bestående av personer som nærer et enormt hat mot AP og ikke minst, AUFs leder.
Hvem er disse personene som ytrer dette hatet?
ABB ble fremstilt som en mann med et grandiost ego, en som hadde storhetstanker om seg selv, han skrøt på seg roller. Men i virkeligheten var han en person som ikke nådde opp. Han ble ikke lagt merke til og det bildet han tegnet av seg selv var det ingen som kjente han igjen i. Han fullførte ikke videregående, han fikk ikke en betydelig rolle i sosiale sammenhenger. Heller ikke i fritidssammenheng, i politikken eller i yrkeslivet. Han flyttet hjem til sin mor og spilte PlayStation.
Han kan nok betegnes som en taper.

Alle disse som nå nærer hat mot Eskil Pedersen, er det personer av samme kaliber som ABB, tapere altså?
Kanskje det er personer som ikke har så mange muligheter til å få annerkjennelse, bli hørt og sett? Når de deltar i sosiale medier med all sin vrede og alt sitt hat, så møter de likesinnede. De får aksept for sitt syn, de blir hørt.
Men det i seg selv er ikke nok. Det må ligge noe til grunn for å kunne uttykke et sånt hat. For å ville en annen så mye vondt.
Er det mindreverdsfølelse? I tillegg til sjalusi kanskje?
En ting kan vi i allefall slå fast: Det er ikke gode hensikter som driver dem!

Disse personene mener å sitte med den fulle og hele sannhet.  Andre som ikke deler deres syn er naive og hjernevasket. De mener fullt og fast at AP bevist lurer alle etnisk norske, de hemmeligholder viktig informasjon som ville fått oss hjernevaskede og naive til å vende om. Eskil Pedersen er i deres verden en sviker, en som står ansvarlig for at så mange døde. Noen ytrer dette helt fritt, andre pakker det litt mer inn.
Uansett: Det er en heksejakt!
Hva skiller disse personenes syn fra terroristens?
De nærer det samme hatet.

De forsetter der terrorsiten slapp.
Heldigvis uten våpen, iallefall hittil.

Høyre til kamp mot grådighetskulturen...

Nei, det er ikke de rike alà Stein Erik Hagen, Petter Stordalen som er grådige iflg Høyres representant Erik Lundesgaard, men offentlig ansatte. Alle offentlig ansatte er grådige.
Flere av denne grådige massen har gått til streik, de vil at deres lønner skal være mer i samsvar med lønnsveksten i det private. Ikke nok med det, men de krever til og med at det skal lønne seg å ta utdanning.
Hallo? Skal det liksom lønne seg å ha høy utdannelse i det offentlige også nå da?
Får de ikke nok som det er?



Lundesgaard sier:

"Som ansatt i offentlig sektor er du uoppsigelig, du har gjerne komfortabel arbeidstid og mange har også en fleksibel arbeidssituasjon. I tillegg har offentlig ansatte pensjoner, folk i privat sektor bare kan drømme om."

Ja i det offentlige kan de ikke si opp en ansatt sånn helt uten videre. Det må da være et gode?
Alle i det offentlige har komfortabel arbeidstid og fleksibel arbeidsstiuasjon. Hører dere det dere sykepleiere, leger og alle andre som jobber f.eks på sykehus? Så hva klager dere over?
Dessuten betaler dere av lønnen deres hver måned for å få en ok pensjon. Dere kan ikke forlange både god lønn og ok pensjon. Det må da kunne gå an å vise litt anstendighet, selv dere i det offentlige!

Jeg tenker dette (grådighetskulturen) har med at man ikke lenger kjenner sin plass. De i offentlig sektor forventer at de skal kunne ha lønner til å leve av.
Ta nå f.eks en kreftsykepleier som har minimum 4 års høyskoleutdanning. Hun krever å ha samme lønn som en bussåfør. Tenk det da? En bussjåfør som sliter livet av seg og må hver dag tolerere sure passasjerer.

Denne kreftsykepleieren kommer loffende inn på avdelingen kl 07.15, småsnakker og koser seg sammen med sine kollegaer, flørter litt med en leg for så å se innom en pasient eller to. Trøster litt pårørende og tar tempen på en pasient. Spiser lunsj og går hjem kl. 15.00. Neste dag har hun kveldsvakt noe som er kjempekoselig. Hjemme kl. 23.30 og skal ikke på jobb igjen før 07.15 neste dag. Hun jobber bare hver 3. helg, heldiggrisen.

Eller en forskolelører som jobber med våre små, søte, håpefulle. Hva har vel hun å klage over? Hun får kose og leke med små søte barn dagen lang.

Og de har begge krav på 5 uker ferie hvert eneste år! De kan ikke velge selv når de vil ha ferie men de får i det minste ferie.

De blir aldri fornøyd og forventer at de skal tjene til livet opphold ved å å sysle med noen pasienter eller smbarn. De eier ikke skam!

Det er fint at Høyre nå tar til vett og realitetsorienterer disse grådige personene.
Det er i det private verdigskapningen skjer, ikke i det offentlige iflg Lundesgaard.
Grådigheten kjenner ingen grenser, ikke sant Lundesgaard?

Får ikke Høyre bedre meningsmålinger etter dette så vet ikke jeg......