Kari Juaqesson rir igjen...

..I kjent stil langer Kari Jaquesson ut mot de "feite".
Disse late, ynkelige personene har plaget Jaquesson i lang tid. Sist hun måtte sette denne gruppen på plass fikk hun hjelp av Bent Høie (H)

Denne gangen er det nylig fedmeopererte Jørgen Foss som er frempå og plager Norges "helse-ekspert". Nylig uttalte Foss i Vårt Land at Statens helseråd er latterlige. Foss mener at merkingen ikke er rettledende for oss forbrukere i det hele tatt når de merker frossenpizza med nøkkelhull.
Det er mange flere enn Foss som mener merkingen er villedende, men problemet for Jaquesson er når disse feite tar seg til rette og uttaler seg. De burde kjenne sin plass!
Kari Juaqesson skriver i sin blogg at Jørgen Foss er igjen ute og skylder på verden for sitt matmisbruk
Videre uttaler Jaquesson: "Jeg tillater meg å kommentere dette, siden han tross alt er ute i media til stadighet for å skyte fra hoften. Fordi han er tjukk tør ingen å si ham rett imot"

Men Juaqesson er tøff som tør det andre nordmenn ikke tør, nemlig å si imot en person bare fordi han er tjukk.
Noen vil kalle det å mobbe personer fordi de har et utseende man ikke kan akseptere, noen vil kanskje til og med mene hun ikke tillater folk som er tjukke å uttale seg. Kanskje hun mener de er mindre verd og derfor ikke kan uttale seg...?
Uansett så tar trimdronningen nok et oppgjør med denne gruppen personer.
Hun ser på dem som mindreverdige og da skal det ikke tolereres at de kommer med kritikk eller uttalelser i det hele.
De burde virkelig kjenne sin plass!
Det er jo hennes rett for Jørgen Foss uttaler seg jo om hennes "fagområde".

Når jeg hører/leser om Kari Jaquessons holdninger til de tjukke så får jeg assosiasjoner til filmen ""Roots" (Røtter fra 1977 eller andre filmer med samme tema.
Mulig det er bare meg......

Og matmisbruk er jo langt verre enn maktmisbruk

HEKSEJAKTEN

I VG kan vi lese om pårørende som krever Eskil Pedersen sin avgang og som stiller seg kritisk til hans lederegenskaper.
I samme avis leser vi en AUFer som mener AUF er som en sekt. Han føler seg utfrosset fordi han ytret sine meninger.
Det er ikke bare VG som fremstiller Eskil og AUF ensidig men VG den avisen som skriver mest om dette.
Hvorfor denne ensidige vinklingen?
Hvis man vil ha frem et nyansert bilde så finnes det en rekke pårørende og AUFere med et annet syn enn de som er blitt intervjuet hittil.
Men det er vel ikke nyansert bilde mediene er ute etter.

Mediene må ha lesere. Det er en stadig kamp om leserne og da må man ha saker som fanger. Denne unge lederen for en ungdomsorganisajon blir i dag fremstilt som hovedfiende nr.1 her til lands.
Media hjelper til å opprettholde dette bildet med ensidig fokus.

Hvorfor ble det slik?
Jeg trodde vi alle var enige om at det kun var en gjerningsmann. En mann som ble drapsmann fordi et politisk parti sto for det motsatte av ham selv. Han ville starte krig, han ville drepe profilerte personer i dette partiet og han ville henrette lederen av ungdomspartiet. Han drepte mange men lederen for ungdomspartiet overlevde.
Det falt ikke i god jord hos noen, dermed startet heksejakten.

Det var måten han reddet seg på som ergret mest, i tillegg til mye annet.
Han ble med i båten som kunne ta så mange flere. Han som leder stakk av.
Alle vet at han er leder for en ungdomsorganisasjon med alt det medhører og ikke er en millitær leder. Hva forventet man at en leder av dette kaliber skulle foreta seg?
Å gå til kamp mot en tungt bevæpnet terrorist med bare nevene, eller kanskje med en stokk...?
Hvor mange ville han klart redde?
Ingen!
Hvor mange ville kunne bli reddet om båten lå på øya og ventet til flere kom seg ombord?
Det vet vi ikke. Det vi vet er at Eskil Pedersen ikke kan lastes for noe. Det har Gjørv kommisjonen slått fast.
Alle med et snev av fornuft vet at vi ikke kan laste ham.
I etterpåklokskapens navn er det mye som kunne vært gjort annerledes, av mange. Men man kommer ikke så langt med etterpåklokskap.

Det er nok forståelig for mange av oss at noen pårørende ikke vil at Utøya skal bli et sted for samling av ungdommer igjen. De vil at øya skal være et minnested, et mausoleum. Andre vil at Utøya skal bli et samlingssted for unge politisk engasjerte mennesker.
Men når pårørende vil kreve Eskil Pedersen sin avgang pga gjenoppbyggingen så har de ikke forstått (eller vil ikke forstå) at dette er en demokratisk beslutning. Flertallet gikk inn for det.
Ville det hjulpet om man fikk gjennom sitt "krav" om Eskils avgang? På hvilken måte?

En AUFer fremstiller i dag AUF som en sekt. Dette er mat for enkelte medier og de som sanker alt av negativitet om AUF og Eskil for å få enda en bekreftelse på sitt syn.
Denne AUFeren har kommunisert sitt syn og sine meninger gjennom media. Man kan gjøre seg tanker om hensikten med det.

Det begynner å bli noen år siden heksejakten på Tønne. Nå har mediene funnet en ny person de kan jakte på samme måte. Hvor langt er media villig til å gå i denne heksejakten?
Langt tipper jeg for de har sitt publikum. Publikum bestående av personer som nærer et enormt hat mot AP og ikke minst, AUFs leder.
Hvem er disse personene som ytrer dette hatet?
ABB ble fremstilt som en mann med et grandiost ego, en som hadde storhetstanker om seg selv, han skrøt på seg roller. Men i virkeligheten var han en person som ikke nådde opp. Han ble ikke lagt merke til og det bildet han tegnet av seg selv var det ingen som kjente han igjen i. Han fullførte ikke videregående, han fikk ikke en betydelig rolle i sosiale sammenhenger. Heller ikke i fritidssammenheng, i politikken eller i yrkeslivet. Han flyttet hjem til sin mor og spilte PlayStation.
Han kan nok betegnes som en taper.

Alle disse som nå nærer hat mot Eskil Pedersen, er det personer av samme kaliber som ABB, tapere altså?
Kanskje det er personer som ikke har så mange muligheter til å få annerkjennelse, bli hørt og sett? Når de deltar i sosiale medier med all sin vrede og alt sitt hat, så møter de likesinnede. De får aksept for sitt syn, de blir hørt.
Men det i seg selv er ikke nok. Det må ligge noe til grunn for å kunne uttykke et sånt hat. For å ville en annen så mye vondt.
Er det mindreverdsfølelse? I tillegg til sjalusi kanskje?
En ting kan vi i allefall slå fast: Det er ikke gode hensikter som driver dem!

Disse personene mener å sitte med den fulle og hele sannhet.  Andre som ikke deler deres syn er naive og hjernevasket. De mener fullt og fast at AP bevist lurer alle etnisk norske, de hemmeligholder viktig informasjon som ville fått oss hjernevaskede og naive til å vende om. Eskil Pedersen er i deres verden en sviker, en som står ansvarlig for at så mange døde. Noen ytrer dette helt fritt, andre pakker det litt mer inn.
Uansett: Det er en heksejakt!
Hva skiller disse personenes syn fra terroristens?
De nærer det samme hatet.

De forsetter der terrorsiten slapp.
Heldigvis uten våpen, iallefall hittil.

Gelius, dette handler ikke om kristendom....

...Dette handler om deg og ditt enorme ego.

Jeg skriver til deg framfor å skrive om deg, verdt å merke seg.

Hva tenker du på som kommer med en ny bok like etter du har gitt ut en?
Hva tenker du det sier om deg når du i bokutgivelse gir din versjon av saken?
Jeg antar du tror dette er av allmenn interesse og at du er en såpass viktig person at Norge fortjener å vite hva du synes og mener, utover det du allerede har fått sagt i andre medier.
Dette sier mye om deg Gelius.
Alt du sier som f.eks i VG i dag, er det jeg vil kalle å være i besittelse av et enormt ego.

Men du er ikke alene Gelius, om det kan være noen trøst. Du er i selskap med de fleste av våre kjendiser. De er i besittelse av det samme som deg og jeg lurer på hvorfor.
Nå er det jo slik at mede-Norge er så opptatt av deres gjøren og laden at de ikke har tid til så mye annet. Dere får spalteplass bare dere knipser med fingeren. Og dere benytter denne anledningen såpass mye at det, for sånne som meg, virker som dere (kjendiser) har mistet en, eller flere biter av frontal-lappen.
Harde ord kanskje, men slik opplever jeg det.
For når et menneske blir totalt ukritisk og mister evnen til selvjustis og utvikler et gedigent ego, så er ikke det helt normalt.

Så til temaet ditt i denne nye boken, så mener du å spille på lag med Jesus mens det er slik å forstå at de andre (Kvarme m.fl) ikke gjør det.
Det vil altså si at du gir ut en bok for å renvaske deg selv og angripe de som ikke har gitt deg udelt støtte. Det sier seg selv at denne boka ikke gir et nyansert syn men ditt helt alene. Din sannhet Gelius. For meg er dette totalt uinteressant, men det triste er at folk finner dette interessant.
Jeg aner ikke hvorfor. Kanskje det er fordi samfunnet har dreiet i den retning at vi elsker intime utleveringer, det overfladiske og intetsigende. Dette benytter du deg selvsagt av, sammen med en rekke andre kjendiser.

Jeg får et inntrykk av at du mener deg urettferdig behandlet. Du er mao utsatt for angrep og du bruker denne boken til å forsvare deg. Du ser kanskje på deg selv som et offer?
Det er trist om du ikke ser at du selv har vært med på dette selv. Både med at du ga ut boken om sex i bibelen samt en rekke andre hendelser som er i strid med det en prest skal gjøre.
Kanskje du mener du står over det regelverk som gjelder for andre i prestetillinger?
Da spiller du slett ikke på lag med Jesus, da spiller du Gud.

Alle vi som utøver et yrke har reglement vi er nødt til å følge. Vi representerer ikke oss selv som enkeltpersoner men utøver en profesjonell rolle. Tenk om vi andre skulle gjøre hva vi følte for enda det var i strid med de normer og regler som ligger til stillingen vår?
Har man problemer med de normer og regler som er fastlagt i vårt yrke så er det vårt eget ansvar å gjøre noe med det, og vi har faktisk et valg. Gå eller følge de bestemmelser som ligger til arbeidet.
Føler du at du er fritatt fra alle de bestemmelser som gjelder for presteyrket? Det er i såfall urovekkende.

Det er slik i dag at det er viktig å være grensesprengende og man skal helst sjokkere. Når den ene overgår den andre så sier det seg selv at det blir rimelig heftig til slutt.
Grensesprengende mennesker er "frie", "modige", de gjør opprør mot et tungrodd og regelstyrt system eller regime.
Jeg sammenligner mange av disse grensessprengende menneskene som barn i opposisjon. Som en slags trass for å få oppmerksomhet.
Men det er bare det at oppmerksomhetsbehovet er større enn vettet.
Alle er seg selv nok. Men de fleste hevder å snakke på vegne av, ta et oppgjør på vegne av...men vi vet det handler kun om dem selv. Man ofrer glatt hva det måtte være for oppmerksomhet.

Hvor er det blitt av integriteten?
Eller er dette også avleggs?

Til sist Gelius, så må jeg bare si at jeg synes dette oppmerksomhetsbehovet er frastøtende, samtidig som jeg får litt vondt av dere som har denne enorme trangen som overskygger det meste. Hva er det som gjør at dere har dette enorme behovet?
Men jeg synes det er andre måter å hjelpe dere på enn å bidra til at dere får dekket deres sårt ønska oppmerksomhet.
Jeg er mer tilhenger av å gjøre det motsatte.
Ikke for å straffe dere men for å gjøre mitt til å fremme andre verdier enn kjendiser sitt oppmerksomhetsbehov.

Som du sikkert har forstått så vil jeg ikke ønske deg lykke til med boken, men kan i stedet ønske deg lykke til i livet....

Hva er det med Knausgård?

Hva er årsaken til at vi fremdeles lar oss engasjere over Knausgårds bøker "Min kamp"?
"Alle" har en mening enten de har lest disse eller ei.

I morgen får vi se Knausgård på Skavlan.
I VG gjenga de deler av intervjuet og Knausgård hevder det ikke er pengene som er viktig. Skavlan fulgte opp med flg spørsmål:
"- Så lite viktig at du vil dele pengene med dem du har omtalt?"

Hva i alle dager mener Skavlan med å spørre om noe sånt? Er det vanlig å spørre forfattere om de vil dele pengene de har tjent med andre, eller er det annerledes i Knausgårds tilfelle?
Knausgård er da ikke den eneste som har omtalt andre i sin bok. De som skriver biografier gjør det men kanskje det er annerledes siden det er en annen sjanger?

Jeg antar det juridiske er i orden siden bøkene fremdeles blir utgitt og ingen har dratt Knausgård for retten (meg bekjent iallefall).
Så da gjenstår det etiske perspektivet. Er det etikken i dette som fører til at vi aldri blir ferdig med Knausgårds "Min Kamp"?

Jeg har lest noen av bøkene hans og vil forsette til jeg har lest alle fordi jeg opplever bøkene som god litteratur. Når jeg leser dem så reflekterer jeg ikke over hvorvidt handlingspersonene er fiktive eller reelle.
Jeg har ikke nok litterær ballast til å uttale meg om Knausgård som forfatter men det har flere norske forfattere allerede gjort. For meg er det leseopplevelsen som teller og bøkene hans fenger meg.

For oss vanlige leserer og synsere så er det vel det at han utleverer andre som engasjerer.
Men utlevering av både seg selv og andre er da ikke noe nytt fenomen?
Vi kan lese om det i blader og aviser eller se det på tv.
Hvor mange kjendiser har ikke bretta ut hele sitt privatliv i det uendelige
En ting er jo helt klart, andre sitt privatliv interesserer oss ellers hadde ikke media brukt mesteparten av sin tid på å gi oss privatinfo om a,b,c og d kjendiser.
Vi elsker å velte oss i andres privatliv og ser gjerne de bretter dette ut på tv. Realityseriene ser ikke ut til å ta noen ende og den ene er mer utleverende enn den andre...dette vil vi jo se, eller?

Er det mer etisk betenkelig at en forfatter utleverer seg selv og sin familie i en bokserie enn om en kjendis gjør det samme i media?

Hva kaller VG denne type journalistikk?

VG gjør et stort nummer av at en rimelig anonym FRPèr skal gifte seg igjen og den nye dama sier han er god i senga.
Hvem F... bryr seg?
Hva mener VG med å formidle dette?

Flere av våre største aviser er gradvis tilnermet seg Se&Hør i de siste årene. Bare VG klarer å gå lenger.
Jeg nekter å tro at skribentene til VG kan være journalister.
Den type saker de blåser opp er ynkelige og jeg krymper meg i skam på deres vegne.

LAVMÅL!!