Har likestillingen gått for langt?

Hanne Nabitu Herland og flere med henne mener det.
Hva legger de i det mon tro?

Kanskje vi kvinner burde vært fornøyde med at vi har stemmerett og kan velge det yrket vi vil?
Likestilling betyr like rettigheter innen utdanning, yrke, fritid og hjem.
Fremdeles tjener mannen mer enn kvinner, også innen samme yrke.
Fremdeles er det kvinnen som er mest hjemme med barn ved sykdom , følge til tannlege etc.
Fremdeles er det kvinnen som gjør mest i hjemmet og følger opp barna.
Kvinner er oftest de som må tilpasse arbeid etter de har fått barn, dvs reduserte stillinger, som fører til mindre lønn og tap av pensjonspoeng.

Er vi likestilte da?

Menn som er hjemme under fødselspermisjon og har noen måneder eller år hjemme etter endt permisjon, kommer i blader som KK og Henne som den moderne mann. Den blir mest sannsynlig kåret til årets mann. Mens når en kvinne gjør det samme, så skulle det bare mangle.

Menn og sånne som Herland kjemper for likestilling etter samlivsbrudd. Da priser de likestillingen som har ført til at menn har større rettigheter når det kommer til samvær med barna. Det er flott men media har skapt et feil bilde.
Det mediaskapte bilde i dag er at mødre trenerer samvær og alle menn vil ha minst 50% samvær med sine barn.
Dette er ikke sannheten. Hvis barnevern og familievernkontorer kunne uttalt seg ville det skapt et helt annet bilde enn dagens.
Det er langt flere menn som ikke vil ha fast samværsordning enn de som vil ha 50% samvær.
Og hvor likestilt er det?
Fedre får flere rettigheter men ikke mer ansvar.
Far til mine barn valgte bort fast samvær fordi det passet ham bedre, det har han rett til. Han har rett til å hente barna når det passer seg og levere dem når det passer seg. Samvær er på hans premisser og ikke barnas eller mine. Dette er en rettighet mange benytter seg av men som aldri kommer frem i meida. De har et entydig fokus på eiesyke mødre og underdanige fedre.

Media fremstiller menn som sutrete og underdanige. Menn som gjerne vil men ikke når frem pga kvinners trang til å herske. Kravstore kvinner setter dagsorden mens underdanige menn må innordne seg.
Føler menn seg komfortabel med dette stigmaet?

For sannheten er ganske annerledes.
Det finnes herskesyke kvinner og det finnes underdanige menn, men det har ingenting med likestilling å gjøre. Det har med personlige egenskaper og dels oppdragelse.

Er det et problem for menn at kvinner kan velge og derav setter krav?
Klart vi kvinner kan sette krav til mannen på lik linje med han setter krav til kvinnen.
Kvinner kan velge å bryte utav ekteskapet noe hun ikke kunne før da hun var avhengig av mannen og hans inntekter. Kvinner kan klare seg alene slik mannen kan. Er det her problemet ligger?
Har kvinnen utviklet seg mens mannen har stagnert?
Når det kommer til valg så er kanskje kvinner bedre til dette enn menn (kanskje altså). Kanskje mannen velger make utfra andre kriterier enn kvinnen. Mulig han overser kvinnens trang til å herske, kanskje han ikke er så bevisst egenskapene hun besitter og de problemene det kan skape på sikt?

Kanskje det er på tide at man kommuniserer bedre og er mer opptatt av å finne en med egenskaper man finner sympatiske i lengden. For alle har valg, også mannen.
Man kan ikke skylde på likestillingen om man velger en kvinne med feil egenskaper som å være kravstor.

Det er sutring når menn klager over at kvinner er de som velger å bryte ut av ekteskapet, helt uten noen grunn. Uten mannen har forstått hva han har gjort galt, så tar hun jakka si og går. Dette gjør hun fordi hun er for kravstor, hun setter urimelige krav til mannen.
Si meg, tror dere virkelig det er så enkelt?

Kanskje man må jobbe mer med likestilling i samlivet enn etter det er over?
Eller kanskje det rett og slett er bare slik at mange menn ikke klarer å leve med en kvinne som krever likeverd?

Sorry alle norske menn...

For at jeg har latt meg lede ut på ville veier av kjønnskampen.
Jeg har vært egoistisk som har fråtset i de valg jeg har hatt tilgang til og glemt dere menn behov. Jeg tar meg selv i skinnet og endrer retning. Heretter vil jeg ivareta min mann på alle mulige måter.

Det var forskeren Hanne Nabintu Herland som åpnet mine øyne. Hun sier at : "Vi har noe å lære av utenlandske kvinners behandling av sine menn. De har en litt mykere, litt mindre kraftfull håndtering mot sine menn. De møter dem i døra med et godt måltid de ser ikke det nedverdigende i å lage mat til mannen sin. For dette blir man nærmest sett ned på i Norge. Mange av oss liker å betjene mannen vår! Norske kvinner er blant annet for lite flinke til å skryte av de hardtarbeidende mennene sine. "

Ja jeg har mye å lære av thaidamer. Jeg har rent glemt mine plikter.
Heretter vil jeg:
- Kjøre som et rent helvete hjem fra jobb for å gjøre istand middagen
- Møte min Herre (mann) i døren, logrende med tøflene
- Jeg vil sysle rundt han uten å støye når jeg gjør husarbeid
- Jeg vil prøve å få barna til å være stillere så de ikke plager sin hardtarbeidende mann
- Jeg vil stå opp en time før så jeg får servere han en herlig rett før han går på jobb og jeg på min
-Jeg vil selvsagt starte med å skryte uhemmet av han. Mannen trenger å få bekreftelse. "Åh så sterk", "Åh, så stor" "Kjære, du er den beste." Og sånne ting vil til stadighet komme utav min munn.

Selvsagt skal mannen sine behov komme i første rekke!
Mine behov? Jeg er kvinne, jeg har ikke behov.

"Your pleaasure it`s my command"
HUSK DET DAMER!
Mannen skal behages på alle mulige måter.
Ikke sett krav, ikke syt, vær fornøyd uansett. Det er en kvinnes plikt.

Kravstore kvinner er usexy. Det får mannen til å føle seg utilstrekkelig og sånt kan vi ikke ha noe av!

Glem kjønnskamp, likestilling og alt sånt vås.
Det er på tide vi kvinner lærer oss å kjenne vår plass!
Ellers vil våre norske menn se seg nødt til å kjøpe seg hjem en brud!

Det er synd på norske menn...

...som stifter bo med en norsk kvinne fremfor å kjøpe seg hjem en tahilandsk eller en russisk kone.
En forsker forstår godt at nordmenn velger thailandske og russiske kvinner fremfor norske.
Dette har vi hørt før, av både profilerte politikere og andre.
Thailanske og andre utenlandske er bedre på å behage mannen på alle mulige måter mens vi norske ikke under noen omstendigheter ønsker å behage mannen.

Det er greit med generalisering når det går denne veien, ikke den andre. For om jeg sier at jeg tror thailandske er så flinke til å behage mannen at de gjerne gjør det med flere samtidig, da er jeg ufin og generaliserer. Her på berget ble 3 horehus nedlagt, det står bare igjen et ekskortebyrå. Alle "ansatte" i både ekskortebyrået og horehusene var thailandske.
Men å si at norske kvinner er late, infame og frigide, det er helt greit. Ingen reagerer på generaliseringen da.

Forskeren Hanne Nibintu Herland sier flg.:
"Sex og mat— Det er på tide å gi opp kvinnekampen. Det er så mange fæle norske kvinner. Noen ganger skal kvinner være stille og gjøre som mannen sier. Jeg forstår godt at norske menn heller vil ha russiske og thailandske koner. De liker i det minste sex og er gode til å lage mat, sier Herland foran den lydhøre, overveiende kristne forsamlingen."

Jaja, kanskje menn vil ha en sånn kvinne? En som vil behage dem og ikke sette krav?
Greit for meg, de må bare hente seg hjem hva det skulle være bare de ikke trår meg for nære.

Hvordan har en forsker kommet frem til at thailansdke er mer glad i sex enn norske? Hvem har de spurt? Kanskje de har spurt menn som har skilt seg fra en norsk og kjøpt seg ei utenlandsk?

Hvorfor vil ikke en kvinne ha sex med en mann? Er det alltid kvinnen sin feil?

Det kan se ut som det er et enormt sprik mellom norske menn og kvinner. Mennene vil ha kvinner som behager dem og ikke sier dem imot. Kvinnene vil ha menn som ser på dem som likeverdige og som ikke krever mer enn han yter.


Hva er galt med den norske mann som føler seg truet av kvinner som setter krav til seg?