tirsdag 25. september 2012

Kari Juaqesson rir igjen...

..I kjent stil langer Kari Jaquesson ut mot de "feite".
Disse late, ynkelige personene har plaget Jaquesson i lang tid. Sist hun måtte sette denne gruppen på plass fikk hun hjelp av Bent Høie (H)


Denne gangen er det nylig fedmeopererte Jørgen Foss som er frempå og plager Norges "helse-ekspert". Nylig uttalte Foss i Vårt Land at Statens helseråd er latterlige. Foss mener at merkingen ikke er rettledende for oss forbrukere i det hele tatt når de merker frossenpizza med nøkkelhull.
Det er mange flere enn Foss som mener merkingen er villedende, men problemet for Jaquesson er når disse feite tar seg til rette og uttaler seg. De burde kjenne sin plass!
Kari Juaqesson skriver i sin blogg at Jørgen Foss er igjen ute og skylder på verden for sitt matmisbruk
Videre uttaler Jaquesson: "Jeg tillater meg å kommentere dette, siden han tross alt er ute i media til stadighet for å skyte fra hoften. Fordi han er tjukk tør ingen å si ham rett imot"

Men Juaqesson er tøff som tør det andre nordmenn ikke tør, nemlig å si imot en person bare fordi han er tjukk.
Noen vil kalle det å mobbe personer fordi de har et utseende man ikke kan akseptere, noen vil kanskje til og med mene hun ikke tillater folk som er tjukke å uttale seg. Kanskje hun mener de er mindre verd og derfor ikke kan uttale seg...?
Uansett så tar trimdronningen nok et oppgjør med denne gruppen personer.
Hun ser på dem som mindreverdige og da skal det ikke tolereres at de kommer med kritikk eller uttalelser i det hele.
De burde virkelig kjenne sin plass!
Det er jo hennes rett for Jørgen Foss uttaler seg jo om hennes "fagområde".


Når jeg hører/leser om Kari Jaquessons holdninger til de tjukke så får jeg assosiasjoner til filmen ""Roots" (Røtter fra 1977 eller andre filmer med samme tema.
Mulig det er bare meg......


Og matmisbruk er jo langt verre enn maktmisbruk

tirsdag 11. september 2012

HEKSEJAKTEN


I VG kan vi lese om pårørende som krever Eskil Pedersen sin avgang og som stiller seg kritisk til hans lederegenskaper.
I samme avis leser vi en AUFer som mener AUF er som en sekt. Han føler seg utfrosset fordi han ytret sine meninger.
Det er ikke bare VG som fremstiller Eskil og AUF ensidig men VG den avisen som skriver mest om dette.
Hvorfor denne ensidige vinklingen?
Hvis man vil ha frem et nyansert bilde så finnes det en rekke pårørende og AUFere med et annet syn enn de som er blitt intervjuet hittil.
Men det er vel ikke nyansert bilde mediene er ute etter.

Mediene må ha lesere. Det er en stadig kamp om leserne og da må man ha saker som fanger. Denne unge lederen for en ungdomsorganisajon blir i dag fremstilt som hovedfiende nr.1 her til lands.
Media hjelper til å opprettholde dette bildet med ensidig fokus.

Hvorfor ble det slik?
Jeg trodde vi alle var enige om at det kun var en gjerningsmann. En mann som ble drapsmann fordi et politisk parti sto for det motsatte av ham selv. Han ville starte krig, han ville drepe profilerte personer i dette partiet og han ville henrette lederen av ungdomspartiet. Han drepte mange men lederen for ungdomspartiet overlevde.
Det falt ikke i god jord hos noen, dermed startet heksejakten.

Det var måten han reddet seg på som ergret mest, i tillegg til mye annet.
Han ble med i båten som kunne ta så mange flere. Han som leder stakk av.
Alle vet at han er leder for en ungdomsorganisasjon med alt det medhører og ikke er en millitær leder. Hva forventet man at en leder av dette kaliber skulle foreta seg?
Å gå til kamp mot en tungt bevæpnet terrorist med bare nevene, eller kanskje med en stokk...?
Hvor mange ville han klart redde?
Ingen!
Hvor mange ville kunne bli reddet om båten lå på øya og ventet til flere kom seg ombord?
Det vet vi ikke. Det vi vet er at Eskil Pedersen ikke kan lastes for noe. Det har Gjørv kommisjonen slått fast.
Alle med et snev av fornuft vet at vi ikke kan laste ham.
I etterpåklokskapens navn er det mye som kunne vært gjort annerledes, av mange. Men man kommer ikke så langt med etterpåklokskap.

Det er nok forståelig for mange av oss at noen pårørende ikke vil at Utøya skal bli et sted for samling av ungdommer igjen. De vil at øya skal være et minnested, et mausoleum. Andre vil at Utøya skal bli et samlingssted for unge politisk engasjerte mennesker.
Men når pårørende vil kreve Eskil Pedersen sin avgang pga gjenoppbyggingen så har de ikke forstått (eller vil ikke forstå) at dette er en demokratisk beslutning. Flertallet gikk inn for det.
Ville det hjulpet om man fikk gjennom sitt "krav" om Eskils avgang? På hvilken måte?

En AUFer fremstiller i dag AUF som en sekt. Dette er mat for enkelte medier og de som sanker alt av negativitet om AUF og Eskil for å få enda en bekreftelse på sitt syn.
Denne AUFeren har kommunisert sitt syn og sine meninger gjennom media. Man kan gjøre seg tanker om hensikten med det.

Det begynner å bli noen år siden heksejakten på Tønne. Nå har mediene funnet en ny person de kan jakte på samme måte. Hvor langt er media villig til å gå i denne heksejakten?
Langt tipper jeg for de har sitt publikum. Publikum bestående av personer som nærer et enormt hat mot AP og ikke minst, AUFs leder.
Hvem er disse personene som ytrer dette hatet?
ABB ble fremstilt som en mann med et grandiost ego, en som hadde storhetstanker om seg selv, han skrøt på seg roller. Men i virkeligheten var han en person som ikke nådde opp. Han ble ikke lagt merke til og det bildet han tegnet av seg selv var det ingen som kjente han igjen i. Han fullførte ikke videregående, han fikk ikke en betydelig rolle i sosiale sammenhenger. Heller ikke i fritidssammenheng, i politikken eller i yrkeslivet. Han flyttet hjem til sin mor og spilte PlayStation.
Han kan nok betegnes som en taper.

Alle disse som nå nærer hat mot Eskil Pedersen, er det personer av samme kaliber som ABB, tapere altså?
Kanskje det er personer som ikke har så mange muligheter til å få annerkjennelse, bli hørt og sett? Når de deltar i sosiale medier med all sin vrede og alt sitt hat, så møter de likesinnede. De får aksept for sitt syn, de blir hørt.
Men det i seg selv er ikke nok. Det må ligge noe til grunn for å kunne uttykke et sånt hat. For å ville en annen så mye vondt.
Er det mindreverdsfølelse? I tillegg til sjalusi kanskje?
En ting kan vi i allefall slå fast: Det er ikke gode hensikter som driver dem!

Disse personene mener å sitte med den fulle og hele sannhet.  Andre som ikke deler deres syn er naive og hjernevasket. De mener fullt og fast at AP bevist lurer alle etnisk norske, de hemmeligholder viktig informasjon som ville fått oss hjernevaskede og naive til å vende om. Eskil Pedersen er i deres verden en sviker, en som står ansvarlig for at så mange døde. Noen ytrer dette helt fritt, andre pakker det litt mer inn.
Uansett: Det er en heksejakt!
Hva skiller disse personenes syn fra terroristens?
De nærer det samme hatet.

De forsetter der terrorsiten slapp.
Heldigvis uten våpen, iallefall hittil.




onsdag 6. juni 2012

Høyre til kamp mot grådighetskulturen...

Nei, det er ikke de rike alà Stein Erik Hagen, Petter Stordalen som er grådige iflg Høyres representant Erik Lundesgaard, men offentlig ansatte. Alle offentlig ansatte er grådige.
Flere av denne grådige massen har gått til streik, de vil at deres lønner skal være mer i samsvar med lønnsveksten i det private. Ikke nok med det, men de krever til og med at det skal lønne seg å ta utdanning.
Hallo? Skal det liksom lønne seg å ha høy utdannelse i det offentlige også nå da?
Får de ikke nok som det er?




Lundesgaard sier:
"Som ansatt i offentlig sektor er du uoppsigelig, du har gjerne komfortabel arbeidstid og mange har også en fleksibel arbeidssituasjon. I tillegg har offentlig ansatte pensjoner, folk i privat sektor bare kan drømme om."
Ja i det offentlige kan de ikke si opp en ansatt sånn helt uten videre. Det må da være et gode?
Alle i det offentlige har komfortabel arbeidstid og fleksibel arbeidsstiuasjon. Hører dere det dere sykepleiere, leger og alle andre som jobber f.eks på sykehus? Så hva klager dere over?
Dessuten betaler dere av lønnen deres hver måned for å få en ok pensjon. Dere kan ikke forlange både god lønn og ok pensjon. Det må da kunne gå an å vise litt anstendighet, selv dere i det offentlige!

Jeg tenker dette (grådighetskulturen) har med at man ikke lenger kjenner sin plass. De i offentlig sektor forventer at de skal kunne ha lønner til å leve av.
Ta nå f.eks en kreftsykepleier som har minimum 4 års høyskoleutdanning. Hun krever å ha samme lønn som en bussåfør. Tenk det da? En bussjåfør som sliter livet av seg og må hver dag tolerere sure passasjerer.

Denne kreftsykepleieren kommer loffende inn på avdelingen kl 07.15, småsnakker og koser seg sammen med sine kollegaer, flørter litt med en leg for så å se innom en pasient eller to. Trøster litt pårørende og tar tempen på en pasient. Spiser lunsj og går hjem kl. 15.00. Neste dag har hun kveldsvakt noe som er kjempekoselig. Hjemme kl. 23.30 og skal ikke på jobb igjen før 07.15 neste dag. Hun jobber bare hver 3. helg, heldiggrisen.

Eller en forskolelører som jobber med våre små, søte, håpefulle. Hva har vel hun å klage over? Hun får kose og leke med små søte barn dagen lang.

Og de har begge krav på 5 uker ferie hvert eneste år! De kan ikke velge selv når de vil ha ferie men de får i det minste ferie.

De blir aldri fornøyd og forventer at de skal tjene til livet opphold ved å å sysle med noen pasienter eller smbarn. De eier ikke skam!

Det er fint at Høyre nå tar til vett og realitetsorienterer disse grådige personene.
Det er i det private verdigskapningen skjer, ikke i det offentlige iflg Lundesgaard.
Grådigheten kjenner ingen grenser, ikke sant Lundesgaard?

Får ikke Høyre bedre meningsmålinger etter dette så vet ikke jeg......

torsdag 16. juni 2011

Gelius, dette handler ikke om kristendom....

...Dette handler om deg og ditt enorme ego.

Jeg skriver til deg framfor å skrive om deg, verdt å merke seg.

Hva tenker du på som kommer med en ny bok like etter du har gitt ut en?
Hva tenker du det sier om deg når du i bokutgivelse gir din versjon av saken?
Jeg antar du tror dette er av allmenn interesse og at du er en såpass viktig person at Norge fortjener å vite hva du synes og mener, utover det du allerede har fått sagt i andre medier.
Dette sier mye om deg Gelius.
Alt du sier som f.eks i VG i dag, er det jeg vil kalle å være i besittelse av et enormt ego.

Men du er ikke alene Gelius, om det kan være noen trøst. Du er i selskap med de fleste av våre kjendiser. De er i besittelse av det samme som deg og jeg lurer på hvorfor.
Nå er det jo slik at mede-Norge er så opptatt av deres gjøren og laden at de ikke har tid til så mye annet. Dere får spalteplass bare dere knipser med fingeren. Og dere benytter denne anledningen såpass mye at det, for sånne som meg, virker som dere (kjendiser) har mistet en, eller flere biter av frontal-lappen.
Harde ord kanskje, men slik opplever jeg det.
For når et menneske blir totalt ukritisk og mister evnen til selvjustis og utvikler et gedigent ego, så er ikke det helt normalt.

Så til temaet ditt i denne nye boken, så mener du å spille på lag med Jesus mens det er slik å forstå at de andre (Kvarme m.fl) ikke gjør det.
Det vil altså si at du gir ut en bok for å renvaske deg selv og angripe de som ikke har gitt deg udelt støtte. Det sier seg selv at denne boka ikke gir et nyansert syn men ditt helt alene. Din sannhet Gelius. For meg er dette totalt uinteressant, men det triste er at folk finner dette interessant.
Jeg aner ikke hvorfor. Kanskje det er fordi samfunnet har dreiet i den retning at vi elsker intime utleveringer, det overfladiske og intetsigende. Dette benytter du deg selvsagt av, sammen med en rekke andre kjendiser.

Jeg får et inntrykk av at du mener deg urettferdig behandlet. Du er mao utsatt for angrep og du bruker denne boken til å forsvare deg. Du ser kanskje på deg selv som et offer?
Det er trist om du ikke ser at du selv har vært med på dette selv. Både med at du ga ut boken om sex i bibelen samt en rekke andre hendelser som er i strid med det en prest skal gjøre.
Kanskje du mener du står over det regelverk som gjelder for andre i prestetillinger?
Da spiller du slett ikke på lag med Jesus, da spiller du Gud.

Alle vi som utøver et yrke har reglement vi er nødt til å følge. Vi representerer ikke oss selv som enkeltpersoner men utøver en profesjonell rolle. Tenk om vi andre skulle gjøre hva vi følte for enda det var i strid med de normer og regler som ligger til stillingen vår?
Har man problemer med de normer og regler som er fastlagt i vårt yrke så er det vårt eget ansvar å gjøre noe med det, og vi har faktisk et valg. Gå eller følge de bestemmelser som ligger til arbeidet.
Føler du at du er fritatt fra alle de bestemmelser som gjelder for presteyrket? Det er i såfall urovekkende.

Det er slik i dag at det er viktig å være grensesprengende og man skal helst sjokkere. Når den ene overgår den andre så sier det seg selv at det blir rimelig heftig til slutt.
Grensesprengende mennesker er "frie", "modige", de gjør opprør mot et tungrodd og regelstyrt system eller regime.
Jeg sammenligner mange av disse grensessprengende menneskene som barn i opposisjon. Som en slags trass for å få oppmerksomhet.
Men det er bare det at oppmerksomhetsbehovet er større enn vettet.
Alle er seg selv nok. Men de fleste hevder å snakke på vegne av, ta et oppgjør på vegne av...men vi vet det handler kun om dem selv. Man ofrer glatt hva det måtte være for oppmerksomhet.

Hvor er det blitt av integriteten?
Eller er dette også avleggs?

Til sist Gelius, så må jeg bare si at jeg synes dette oppmerksomhetsbehovet er frastøtende, samtidig som jeg får litt vondt av dere som har denne enorme trangen som overskygger det meste. Hva er det som gjør at dere har dette enorme behovet?
Men jeg synes det er andre måter å hjelpe dere på enn å bidra til at dere får dekket deres sårt ønska oppmerksomhet.
Jeg er mer tilhenger av å gjøre det motsatte.
Ikke for å straffe dere men for å gjøre mitt til å fremme andre verdier enn kjendiser sitt oppmerksomhetsbehov.

Som du sikkert har forstått så vil jeg ikke ønske deg lykke til med boken, men kan i stedet ønske deg lykke til i livet....

torsdag 28. oktober 2010

Åpent brev til "Solstrålen"

Jeg leste brevet ditt i Dagbladet i dag der du skriver at sjikanen i forhold til Einar Gelius bok er skammelig. Jeg føler nå behov for å skrive til deg for å ytre mine meninger ang. dette.

Det er mulig Einar Gelius bok (Gelius evangeliet) er viktig, men jeg har ikke fått med meg hvorfor.
Vil jeg lese om sex så kjøper jeg Lek eller et sånt blad. Leser jeg i bibelen er jeg ute etter andre ting.
Jeg har aldri latt meg affisere av at kirken ikke er så åpne ifht sex og singelliv.
Jeg trenger ikke kirkens velsignelse for å nyte sexen.
Men kanskje andre trenger det? Da vil jo Gelius bok være nyttig...trur eg.

Jeg har ingen store innvendinger mot en bok som omhandler sex.
Men jeg er så lei av dette intimitetstyrraniet som "kjendiser" utøver.
Det kan hende Gelius har rett, at det er mye sex i bibelen. Men var han nødt til å innvie allmennheten i sine sexaffærer?
Gjør det boken mer troverdig?

Det er denne pendelen som bare stopper på ytterpunktene, aldri i midten.
Før var sex skammelig. Iallefall å ytre at man hadde det. Det meste var forbeholdt familiene, altså man vernet om privatlivet sitt.
I dag er vi i motsatt lei. Alt skal ut til allmennheten. Man skal utlevere seg til trengsel. Dytte på alle det mest private.
Hvorfor?
Blir man mer fri? Raus kanskje?
Åpner man dører og får andre til å se at man kan åpne seg og få ut alt man måtte "sitte inne" med?
Gjør dette oss til bedre mennesker? Er vi lykkeligere?

Hva med oss som ikke har behov for å brette ut alt vi gjør, tenker og føler? Er vi introverte og tilkneppede?

Jeg er så lei av dette intimitetstyrraniet!
Det spiller liten rolle for meg om Gelius skriver om sine seksuelle preferanser i en setning eller en hel side. Poenget er at det blir utleverende og jeg ser ikke hva hans (og ditt) sexliv har med bibelen å gjøre.
Det eneste jeg tenker er at Gelius har stort behov for å utlevere seg og sitt sexliv. Han har kanskje også behov for annerkjennelse?

Jeg er ganske sikker på at alle kjendiser, enten det er Einar Gelius eller Linni Meister, kanskje tenker at vi (allmuen) er veldig interessert i deres privatliv og at de med sin åpenhet kan bygge ned våre (allmuen) stengsler og tabuer.
Noen vil kanskje ha nytte av dette men langt fra alle. Denne utviklingen bekymrer meg veldig.
Mange kjendiser ser ut til å tro at de har opplysningsplikt om alt de foretar seg.

Det er bekymringsverdig.
Når barna er små, på et vist nivå i utviklingen, har de behov for å vise seg frem og sammenligne. "Se på meg da, se hvor flink jeg er..."
"Se hvor fin tissen min er, den er finere enn din..."
Her befinner mange kjendiser seg ennå. Hva har gått galt mtp utviklingen deres siden de trenger like mye annerkjennelse og oppmerksomhet som et lite barn?
De må hele tiden overgå hverandre for å tilkjempe seg oppmerksomhet og til slutt ender det på et nivå jeg ikke engang evner å forestille meg vil bli.
Er det på bakgrunn av dette oppmerksomhetsbehovet de blir kjendiser, eller kommer oppmerksomhetstrangen med kjendisstatusen?

Personlig er jeg mer opptatt av hva en person gjør i sitt yrke enn hva denne gjør på fritiden.
Jonas Gahr Støre må gjerne gå med dameundertøy for min del, men jeg vil slippe å vite om det.
Det er det Støre gjør som utenriksminister som er viktig og ikke hans privatliv.
Jeg har stor respekt for dem som klarer å holde sitt innerste privatliv unna offentligheten.
Jeg er overbevist om at de har mer selvrespekt enn de som utleverer seg.

Forstår du hvor jeg vil hen "solstrålen"?
Hadde Einar Gelius holdt sine private seksuelle preferanser unna offentligheten så ville han kanskje fått mindre tyn fra oss som ikke har verv i kirken.

Jeg synes utlevering av seg selv på denne måten er utidig. Jeg bare tenker på hvordan mine barn, min mor og andre nære ville reagert om jeg hadde gjort noe sånt.
De ville selvsagt ikke tatt store skader av om jeg gjorde det men hva er hensikten egentlig?
Jeg har heldigvis selvrespekten min i behold så ville aldri gjort noe sånt.

Hva ville Gelius oppnå med å fortelle om sexlivet sitt?

fredag 15. oktober 2010

Send alle feite til Jan Mayen.....

Det hadde vært meget tilfredsstillende om de med mindre kunnskaper hadde litt dekning for sine uttalelser og ikke bygget alt bare på egne holdninger.
Kari Jaquesson og Bent Høie (H) sier feite selv har skylda dermed deres eget ansvar.
Mener de det samme når det gjelder anorexia?

I Den norske legeforening er de viktigste spiseforstyrrelsene anorexia nevrosa(F.50.0), bulimia nevrosa (F50.2)og overspisingslidelse (F50.4). I tillegg kommer uspesifisert spiseforstyrrelse (F50.9).
Dette finner man spesifisert i vår diagnosemal, ICD-10).

Selvsagt så har verken Jaquesson eller Høie kunnskaper som tilsier at de vet hva de snakker om, for hadde de hatt dette så ville de vært mer forsiktig med sine uttalelser og ikke minst, mer korrekte.

De personene som har utviklet anoreksia får tilgang til flere typer terapi mens de med overspisingslidelse blir sett på som late, karakterløse og må tåle å bli hetset.
Har ikke dette noe med holdninger i samfunnet å gjøre?

Fedme er blitt et felles ansvar fordi det har blitt et samfunnsproblem.
Det har blitt noe som politikere er nødt til å ta fatt i.
Politikere kan legge til rette slik at sunn mat blir biligere for de med minst penger har høyere forekomst av fedme.
Dette er et enkelt regneskap; Billigere sunn mat vil føre til at flere kan kjøpe denne type matvare og dermed vil dette på sikt har en gunstg effekt på fedmeproblematikken.
Men ikke det alene.

Hvis man virkelig vil ha kunnskaper om denne problematikken så kan man lese det eksperter hevder.
Kari Jaquesson vil ha mer fokus på person. Det vil si at hun kommer med dette utspillet rett og slett for å få mer oppmerksomhet rundt egen person. Hun gir jamt faen i å skaffe seg kunnskap om det hun uttaler. Det er rett og slett mediehor.

Bent Høie vil skaffe seg oppmerksomhet på bakgrunn av flere velgere til neste valg. At han har minimale kunnskaper bryr han seg lite om. At han utviser dårlige holdninger i tillegg, har vel aldri plaget så mange i Høyre.

Javisst har vi et ansvar selv.
Jo helt klart er mange av oss late.
Det er uten tvil mange karakterløse
MEN; dette gjelder alle uansett form og farge.
Det er bare lett å se og diskriminere feite. Og dette har med våre holdninger å gjøre.
Vi har selv eget ansvar for eget liv. Men for noen er årsaken til fedmen en sykdom. Og med sykdom menes mange ulike typer sykdom.
Hadde Jaquesson og Høie hatt litt innsikt så ville de dermed tonet ned sine egne holdninger omkring dette temaet og overlatt det til fagfolk å uttale seg.
Men det er vanskelig når man har et enormt behov for oppmerksomhet (kanskje det også er en slags sykdom?)

Bent Høie (Høyres IQ troll) mener at nøkkelen til å bekjempe livsstilssykdommer sitter i hodet på hver enkelt nordmann.
Hva mener han med dette egentlig?
At de som er feite ikke evner å bruke hodet sitt på en fornuftig måte?
De er med andre ord dumme?
Eller bare har litt mindre håndbagasje enn Høie selv?

Hva med narkomane og alkoholikere, er de selv skyld i at de nettopp sliter med rusmisbruk? Eller er dette en sykdom?
Det hadde vært artig å vite hva Høie mener om dette.

Konklusjon er:
-Fedme og overvekt er et stort og komplekst område med mange ulike årsaker til.
-Jaquesson og Høie uttaler seg på bakgrunn av sine holdninger fremfor å basere seg på kunnskap fra fagekspertise
- Jaquesson og Høie er med på å opprettholde hetsen til overvektige fremfor å komme med kunnskap og tiltak.
- Hadde hetsing og diskriminering vært en effektiv metode for å bekjempe fedme så ville færre vært overvektige i dag.
- Man burde lete med lys og lykter etter effektive metoder og profilert dette fremfor å profilere Jaquesson m.fl. sine holdninger.

mandag 11. oktober 2010

Kari Jaquesson har lav intelligens..

...men jeg mobber henne ikke for det. Jeg bare stadfester et faktum.
Dette faktum begrunner jeg i hennes framferd i media.

En person med lav intelligens har manglende evner til å reflektere, se sammenhenger og nyansere.
De mangler oversikt og evner ikke se omfanget av sine påstander.
De tror gjerne verden er akkurat slik de ser den.
Verden blir med andre ord ganske snever, men enkel å forstå for dem det gjelder.

Jeg har sett tv programmer med Kari Jaquesson og lest en del av henne.
Hun er en flott og energisk dame men, etter mitt syn, så unyansert og grunn at jeg finner det merkelig at dette mennesket får uttale seg til stadighet.

Hun har et syn på overvektige. Et syn basert på hennes meninger og ikke noe forskning.
Overvektige er late og feite, enkelt og greit.
At hun ikke evner å se årsaker og sammenhenger forbauser ikke meg.
Det som derimot forbauser meg er at media vier denne "slankedronningen" så stor plass.

Nå tenker dere kanskje at jeg føler meg støtt over hennes uttalelser, at jeg føler trang til å forsvare meg.
Men nei, jeg vet akkurat hva som er årsaken til at jeg fort kan legge på meg.
Stress får meg til å øke i volum, dermed må jeg jobbe for å unngå stress.

Men en nyansert person som meg evner å se på mennesket bak, eller inni denne overvektige kroppen.
Hva er årsaken til at noen går opp i vekt?
Er det bare latskap, eller en dårlig vane du har arvet fra dine foreldre?
Nei, selvsagt er det ikke det. Mange overvektige sliter med psykiske vansker. Kanskje dårlig selvbilde er en viktig faktor, ++++.
Det er mange årsaker og det kan være flere faktorer som spiller inn.
En ting burde være klinkende klart: Kari Jaquesson burde ikke fortalt personer med depresjon eller annen psykisk lidelse hva man skal gjøre. Hun har absolutt ingen innsikt og burde overlate sånt til fagfolk.
Men i tråd med hennes funksjon så kjenner hun ikke sin begrensning, dette er symptomatisk.
Men her burde media vært sitt ansvar bevisst.

Hadde det vært så enkelt som Jaquesson hevder så ville det ikke vært et så enormt problem.
Hun tror sikkert 100% på sine påstander om at det er så lett som hun mener.

Det verste av alt, synes jeg, er at hun virker agressiv overfor de som er av en annen oppfatning enn henne.
Hennes påstander om alle overvektige er med på å opprettholde enkeltes lave selvfølelse, men kanskje denne dama tror at med hennes påstander så skal alle disse late feite personene ta seg sammen og slanke seg for å tekkes henne?

Når jeg så henne i en tv serie så virket det som hun tok andres fedme som en personlig greie mot seg. Hva med å bygge opp en indre motivasjon?

Jeg mener det er på høy tid å innse at Jaquesson og hennes like ikke er de rette til å slanke disse feite, late personene. Det har ikke funket.
Nå kan man få inn personer med fagkompetanse og med et annet menneskesyn enn det Jaquesson ser ut til å ha. Jeg nekter å tro at folk er feite for å ergre Jaquesson.

Vi trenger nye koster for å få bukt med dette enorme problemet som overvekt og fedme er.