...Dette handler om deg og ditt enorme ego.
Jeg skriver til deg framfor å skrive om deg, verdt å merke seg.
Hva tenker du på som kommer med en ny bok like etter du har gitt ut en?
Hva tenker du det sier om deg når du i bokutgivelse gir din versjon av saken?
Jeg antar du tror dette er av allmenn interesse og at du er en såpass viktig person at Norge fortjener å vite hva du synes og mener, utover det du allerede har fått sagt i andre medier.
Dette sier mye om deg Gelius.
Alt du sier som f.eks i VG i dag, er det jeg vil kalle å være i besittelse av et enormt ego.
Men du er ikke alene Gelius, om det kan være noen trøst. Du er i selskap med de fleste av våre kjendiser. De er i besittelse av det samme som deg og jeg lurer på hvorfor.
Nå er det jo slik at mede-Norge er så opptatt av deres gjøren og laden at de ikke har tid til så mye annet. Dere får spalteplass bare dere knipser med fingeren. Og dere benytter denne anledningen såpass mye at det, for sånne som meg, virker som dere (kjendiser) har mistet en, eller flere biter av frontal-lappen.
Harde ord kanskje, men slik opplever jeg det.
For når et menneske blir totalt ukritisk og mister evnen til selvjustis og utvikler et gedigent ego, så er ikke det helt normalt.
Så til temaet ditt i denne nye boken, så mener du å spille på lag med Jesus mens det er slik å forstå at de andre (Kvarme m.fl) ikke gjør det.
Det vil altså si at du gir ut en bok for å renvaske deg selv og angripe de som ikke har gitt deg udelt støtte. Det sier seg selv at denne boka ikke gir et nyansert syn men ditt helt alene. Din sannhet Gelius. For meg er dette totalt uinteressant, men det triste er at folk finner dette interessant.
Jeg aner ikke hvorfor. Kanskje det er fordi samfunnet har dreiet i den retning at vi elsker intime utleveringer, det overfladiske og intetsigende. Dette benytter du deg selvsagt av, sammen med en rekke andre kjendiser.
Jeg får et inntrykk av at du mener deg urettferdig behandlet. Du er mao utsatt for angrep og du bruker denne boken til å forsvare deg. Du ser kanskje på deg selv som et offer?
Det er trist om du ikke ser at du selv har vært med på dette selv. Både med at du ga ut boken om sex i bibelen samt en rekke andre hendelser som er i strid med det en prest skal gjøre.
Kanskje du mener du står over det regelverk som gjelder for andre i prestetillinger?
Da spiller du slett ikke på lag med Jesus, da spiller du Gud.
Alle vi som utøver et yrke har reglement vi er nødt til å følge. Vi representerer ikke oss selv som enkeltpersoner men utøver en profesjonell rolle. Tenk om vi andre skulle gjøre hva vi følte for enda det var i strid med de normer og regler som ligger til stillingen vår?
Har man problemer med de normer og regler som er fastlagt i vårt yrke så er det vårt eget ansvar å gjøre noe med det, og vi har faktisk et valg. Gå eller følge de bestemmelser som ligger til arbeidet.
Føler du at du er fritatt fra alle de bestemmelser som gjelder for presteyrket? Det er i såfall urovekkende.
Det er slik i dag at det er viktig å være grensesprengende og man skal helst sjokkere. Når den ene overgår den andre så sier det seg selv at det blir rimelig heftig til slutt.
Grensesprengende mennesker er "frie", "modige", de gjør opprør mot et tungrodd og regelstyrt system eller regime.
Jeg sammenligner mange av disse grensessprengende menneskene som barn i opposisjon. Som en slags trass for å få oppmerksomhet.
Men det er bare det at oppmerksomhetsbehovet er større enn vettet.
Alle er seg selv nok. Men de fleste hevder å snakke på vegne av, ta et oppgjør på vegne av...men vi vet det handler kun om dem selv. Man ofrer glatt hva det måtte være for oppmerksomhet.
Hvor er det blitt av integriteten?
Eller er dette også avleggs?
Til sist Gelius, så må jeg bare si at jeg synes dette oppmerksomhetsbehovet er frastøtende, samtidig som jeg får litt vondt av dere som har denne enorme trangen som overskygger det meste. Hva er det som gjør at dere har dette enorme behovet?
Men jeg synes det er andre måter å hjelpe dere på enn å bidra til at dere får dekket deres sårt ønska oppmerksomhet.
Jeg er mer tilhenger av å gjøre det motsatte.
Ikke for å straffe dere men for å gjøre mitt til å fremme andre verdier enn kjendiser sitt oppmerksomhetsbehov.
Som du sikkert har forstått så vil jeg ikke ønske deg lykke til med boken, men kan i stedet ønske deg lykke til i livet....
Viser innlegg med etiketten kjendiser. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kjendiser. Vis alle innlegg
torsdag 16. juni 2011
torsdag 28. oktober 2010
Åpent brev til "Solstrålen"
Jeg leste brevet ditt i Dagbladet i dag der du skriver at sjikanen i forhold til Einar Gelius bok er skammelig. Jeg føler nå behov for å skrive til deg for å ytre mine meninger ang. dette.
Det er mulig Einar Gelius bok (Gelius evangeliet) er viktig, men jeg har ikke fått med meg hvorfor.
Vil jeg lese om sex så kjøper jeg Lek eller et sånt blad. Leser jeg i bibelen er jeg ute etter andre ting.
Jeg har aldri latt meg affisere av at kirken ikke er så åpne ifht sex og singelliv.
Jeg trenger ikke kirkens velsignelse for å nyte sexen.
Men kanskje andre trenger det? Da vil jo Gelius bok være nyttig...trur eg.
Jeg har ingen store innvendinger mot en bok som omhandler sex.
Men jeg er så lei av dette intimitetstyrraniet som "kjendiser" utøver.
Det kan hende Gelius har rett, at det er mye sex i bibelen. Men var han nødt til å innvie allmennheten i sine sexaffærer?
Gjør det boken mer troverdig?
Det er denne pendelen som bare stopper på ytterpunktene, aldri i midten.
Før var sex skammelig. Iallefall å ytre at man hadde det. Det meste var forbeholdt familiene, altså man vernet om privatlivet sitt.
I dag er vi i motsatt lei. Alt skal ut til allmennheten. Man skal utlevere seg til trengsel. Dytte på alle det mest private.
Hvorfor?
Blir man mer fri? Raus kanskje?
Åpner man dører og får andre til å se at man kan åpne seg og få ut alt man måtte "sitte inne" med?
Gjør dette oss til bedre mennesker? Er vi lykkeligere?
Hva med oss som ikke har behov for å brette ut alt vi gjør, tenker og føler? Er vi introverte og tilkneppede?
Jeg er så lei av dette intimitetstyrraniet!
Det spiller liten rolle for meg om Gelius skriver om sine seksuelle preferanser i en setning eller en hel side. Poenget er at det blir utleverende og jeg ser ikke hva hans (og ditt) sexliv har med bibelen å gjøre.
Det eneste jeg tenker er at Gelius har stort behov for å utlevere seg og sitt sexliv. Han har kanskje også behov for annerkjennelse?
Jeg er ganske sikker på at alle kjendiser, enten det er Einar Gelius eller Linni Meister, kanskje tenker at vi (allmuen) er veldig interessert i deres privatliv og at de med sin åpenhet kan bygge ned våre (allmuen) stengsler og tabuer.
Noen vil kanskje ha nytte av dette men langt fra alle. Denne utviklingen bekymrer meg veldig.
Mange kjendiser ser ut til å tro at de har opplysningsplikt om alt de foretar seg.
Det er bekymringsverdig.
Når barna er små, på et vist nivå i utviklingen, har de behov for å vise seg frem og sammenligne. "Se på meg da, se hvor flink jeg er..."
"Se hvor fin tissen min er, den er finere enn din..."
Her befinner mange kjendiser seg ennå. Hva har gått galt mtp utviklingen deres siden de trenger like mye annerkjennelse og oppmerksomhet som et lite barn?
De må hele tiden overgå hverandre for å tilkjempe seg oppmerksomhet og til slutt ender det på et nivå jeg ikke engang evner å forestille meg vil bli.
Er det på bakgrunn av dette oppmerksomhetsbehovet de blir kjendiser, eller kommer oppmerksomhetstrangen med kjendisstatusen?
Personlig er jeg mer opptatt av hva en person gjør i sitt yrke enn hva denne gjør på fritiden.
Jonas Gahr Støre må gjerne gå med dameundertøy for min del, men jeg vil slippe å vite om det.
Det er det Støre gjør som utenriksminister som er viktig og ikke hans privatliv.
Jeg har stor respekt for dem som klarer å holde sitt innerste privatliv unna offentligheten.
Jeg er overbevist om at de har mer selvrespekt enn de som utleverer seg.
Forstår du hvor jeg vil hen "solstrålen"?
Hadde Einar Gelius holdt sine private seksuelle preferanser unna offentligheten så ville han kanskje fått mindre tyn fra oss som ikke har verv i kirken.
Jeg synes utlevering av seg selv på denne måten er utidig. Jeg bare tenker på hvordan mine barn, min mor og andre nære ville reagert om jeg hadde gjort noe sånt.
De ville selvsagt ikke tatt store skader av om jeg gjorde det men hva er hensikten egentlig?
Jeg har heldigvis selvrespekten min i behold så ville aldri gjort noe sånt.
Hva ville Gelius oppnå med å fortelle om sexlivet sitt?
Det er mulig Einar Gelius bok (Gelius evangeliet) er viktig, men jeg har ikke fått med meg hvorfor.
Vil jeg lese om sex så kjøper jeg Lek eller et sånt blad. Leser jeg i bibelen er jeg ute etter andre ting.
Jeg har aldri latt meg affisere av at kirken ikke er så åpne ifht sex og singelliv.
Jeg trenger ikke kirkens velsignelse for å nyte sexen.
Men kanskje andre trenger det? Da vil jo Gelius bok være nyttig...trur eg.
Jeg har ingen store innvendinger mot en bok som omhandler sex.
Men jeg er så lei av dette intimitetstyrraniet som "kjendiser" utøver.
Det kan hende Gelius har rett, at det er mye sex i bibelen. Men var han nødt til å innvie allmennheten i sine sexaffærer?
Gjør det boken mer troverdig?
Det er denne pendelen som bare stopper på ytterpunktene, aldri i midten.
Før var sex skammelig. Iallefall å ytre at man hadde det. Det meste var forbeholdt familiene, altså man vernet om privatlivet sitt.
I dag er vi i motsatt lei. Alt skal ut til allmennheten. Man skal utlevere seg til trengsel. Dytte på alle det mest private.
Hvorfor?
Blir man mer fri? Raus kanskje?
Åpner man dører og får andre til å se at man kan åpne seg og få ut alt man måtte "sitte inne" med?
Gjør dette oss til bedre mennesker? Er vi lykkeligere?
Hva med oss som ikke har behov for å brette ut alt vi gjør, tenker og føler? Er vi introverte og tilkneppede?
Jeg er så lei av dette intimitetstyrraniet!
Det spiller liten rolle for meg om Gelius skriver om sine seksuelle preferanser i en setning eller en hel side. Poenget er at det blir utleverende og jeg ser ikke hva hans (og ditt) sexliv har med bibelen å gjøre.
Det eneste jeg tenker er at Gelius har stort behov for å utlevere seg og sitt sexliv. Han har kanskje også behov for annerkjennelse?
Jeg er ganske sikker på at alle kjendiser, enten det er Einar Gelius eller Linni Meister, kanskje tenker at vi (allmuen) er veldig interessert i deres privatliv og at de med sin åpenhet kan bygge ned våre (allmuen) stengsler og tabuer.
Noen vil kanskje ha nytte av dette men langt fra alle. Denne utviklingen bekymrer meg veldig.
Mange kjendiser ser ut til å tro at de har opplysningsplikt om alt de foretar seg.
Det er bekymringsverdig.
Når barna er små, på et vist nivå i utviklingen, har de behov for å vise seg frem og sammenligne. "Se på meg da, se hvor flink jeg er..."
"Se hvor fin tissen min er, den er finere enn din..."
Her befinner mange kjendiser seg ennå. Hva har gått galt mtp utviklingen deres siden de trenger like mye annerkjennelse og oppmerksomhet som et lite barn?
De må hele tiden overgå hverandre for å tilkjempe seg oppmerksomhet og til slutt ender det på et nivå jeg ikke engang evner å forestille meg vil bli.
Er det på bakgrunn av dette oppmerksomhetsbehovet de blir kjendiser, eller kommer oppmerksomhetstrangen med kjendisstatusen?
Personlig er jeg mer opptatt av hva en person gjør i sitt yrke enn hva denne gjør på fritiden.
Jonas Gahr Støre må gjerne gå med dameundertøy for min del, men jeg vil slippe å vite om det.
Det er det Støre gjør som utenriksminister som er viktig og ikke hans privatliv.
Jeg har stor respekt for dem som klarer å holde sitt innerste privatliv unna offentligheten.
Jeg er overbevist om at de har mer selvrespekt enn de som utleverer seg.
Forstår du hvor jeg vil hen "solstrålen"?
Hadde Einar Gelius holdt sine private seksuelle preferanser unna offentligheten så ville han kanskje fått mindre tyn fra oss som ikke har verv i kirken.
Jeg synes utlevering av seg selv på denne måten er utidig. Jeg bare tenker på hvordan mine barn, min mor og andre nære ville reagert om jeg hadde gjort noe sånt.
De ville selvsagt ikke tatt store skader av om jeg gjorde det men hva er hensikten egentlig?
Jeg har heldigvis selvrespekten min i behold så ville aldri gjort noe sånt.
Hva ville Gelius oppnå med å fortelle om sexlivet sitt?
Etiketter:
bibelen,
Dagbladet,
Einar Gelius,
kjendiser,
selvrespekt,
solstrålen
Abonner på:
Innlegg (Atom)