HEKSEJAKTEN

I VG kan vi lese om pårørende som krever Eskil Pedersen sin avgang og som stiller seg kritisk til hans lederegenskaper.
I samme avis leser vi en AUFer som mener AUF er som en sekt. Han føler seg utfrosset fordi han ytret sine meninger.
Det er ikke bare VG som fremstiller Eskil og AUF ensidig men VG den avisen som skriver mest om dette.
Hvorfor denne ensidige vinklingen?
Hvis man vil ha frem et nyansert bilde så finnes det en rekke pårørende og AUFere med et annet syn enn de som er blitt intervjuet hittil.
Men det er vel ikke nyansert bilde mediene er ute etter.

Mediene må ha lesere. Det er en stadig kamp om leserne og da må man ha saker som fanger. Denne unge lederen for en ungdomsorganisajon blir i dag fremstilt som hovedfiende nr.1 her til lands.
Media hjelper til å opprettholde dette bildet med ensidig fokus.

Hvorfor ble det slik?
Jeg trodde vi alle var enige om at det kun var en gjerningsmann. En mann som ble drapsmann fordi et politisk parti sto for det motsatte av ham selv. Han ville starte krig, han ville drepe profilerte personer i dette partiet og han ville henrette lederen av ungdomspartiet. Han drepte mange men lederen for ungdomspartiet overlevde.
Det falt ikke i god jord hos noen, dermed startet heksejakten.

Det var måten han reddet seg på som ergret mest, i tillegg til mye annet.
Han ble med i båten som kunne ta så mange flere. Han som leder stakk av.
Alle vet at han er leder for en ungdomsorganisasjon med alt det medhører og ikke er en millitær leder. Hva forventet man at en leder av dette kaliber skulle foreta seg?
Å gå til kamp mot en tungt bevæpnet terrorist med bare nevene, eller kanskje med en stokk...?
Hvor mange ville han klart redde?
Ingen!
Hvor mange ville kunne bli reddet om båten lå på øya og ventet til flere kom seg ombord?
Det vet vi ikke. Det vi vet er at Eskil Pedersen ikke kan lastes for noe. Det har Gjørv kommisjonen slått fast.
Alle med et snev av fornuft vet at vi ikke kan laste ham.
I etterpåklokskapens navn er det mye som kunne vært gjort annerledes, av mange. Men man kommer ikke så langt med etterpåklokskap.

Det er nok forståelig for mange av oss at noen pårørende ikke vil at Utøya skal bli et sted for samling av ungdommer igjen. De vil at øya skal være et minnested, et mausoleum. Andre vil at Utøya skal bli et samlingssted for unge politisk engasjerte mennesker.
Men når pårørende vil kreve Eskil Pedersen sin avgang pga gjenoppbyggingen så har de ikke forstått (eller vil ikke forstå) at dette er en demokratisk beslutning. Flertallet gikk inn for det.
Ville det hjulpet om man fikk gjennom sitt "krav" om Eskils avgang? På hvilken måte?

En AUFer fremstiller i dag AUF som en sekt. Dette er mat for enkelte medier og de som sanker alt av negativitet om AUF og Eskil for å få enda en bekreftelse på sitt syn.
Denne AUFeren har kommunisert sitt syn og sine meninger gjennom media. Man kan gjøre seg tanker om hensikten med det.

Det begynner å bli noen år siden heksejakten på Tønne. Nå har mediene funnet en ny person de kan jakte på samme måte. Hvor langt er media villig til å gå i denne heksejakten?
Langt tipper jeg for de har sitt publikum. Publikum bestående av personer som nærer et enormt hat mot AP og ikke minst, AUFs leder.
Hvem er disse personene som ytrer dette hatet?
ABB ble fremstilt som en mann med et grandiost ego, en som hadde storhetstanker om seg selv, han skrøt på seg roller. Men i virkeligheten var han en person som ikke nådde opp. Han ble ikke lagt merke til og det bildet han tegnet av seg selv var det ingen som kjente han igjen i. Han fullførte ikke videregående, han fikk ikke en betydelig rolle i sosiale sammenhenger. Heller ikke i fritidssammenheng, i politikken eller i yrkeslivet. Han flyttet hjem til sin mor og spilte PlayStation.
Han kan nok betegnes som en taper.

Alle disse som nå nærer hat mot Eskil Pedersen, er det personer av samme kaliber som ABB, tapere altså?
Kanskje det er personer som ikke har så mange muligheter til å få annerkjennelse, bli hørt og sett? Når de deltar i sosiale medier med all sin vrede og alt sitt hat, så møter de likesinnede. De får aksept for sitt syn, de blir hørt.
Men det i seg selv er ikke nok. Det må ligge noe til grunn for å kunne uttykke et sånt hat. For å ville en annen så mye vondt.
Er det mindreverdsfølelse? I tillegg til sjalusi kanskje?
En ting kan vi i allefall slå fast: Det er ikke gode hensikter som driver dem!

Disse personene mener å sitte med den fulle og hele sannhet.  Andre som ikke deler deres syn er naive og hjernevasket. De mener fullt og fast at AP bevist lurer alle etnisk norske, de hemmeligholder viktig informasjon som ville fått oss hjernevaskede og naive til å vende om. Eskil Pedersen er i deres verden en sviker, en som står ansvarlig for at så mange døde. Noen ytrer dette helt fritt, andre pakker det litt mer inn.
Uansett: Det er en heksejakt!
Hva skiller disse personenes syn fra terroristens?
De nærer det samme hatet.

De forsetter der terrorsiten slapp.
Heldigvis uten våpen, iallefall hittil.