torsdag 7. oktober 2010

Hva er det med Knausgård?

Hva er årsaken til at vi fremdeles lar oss engasjere over Knausgårds bøker "Min kamp"?
"Alle" har en mening enten de har lest disse eller ei.

I morgen får vi se Knausgård på Skavlan.
I VG gjenga de deler av intervjuet og Knausgård hevder det ikke er pengene som er viktig. Skavlan fulgte opp med flg spørsmål:
"- Så lite viktig at du vil dele pengene med dem du har omtalt?"

Hva i alle dager mener Skavlan med å spørre om noe sånt? Er det vanlig å spørre forfattere om de vil dele pengene de har tjent med andre, eller er det annerledes i Knausgårds tilfelle?
Knausgård er da ikke den eneste som har omtalt andre i sin bok. De som skriver biografier gjør det men kanskje det er annerledes siden det er en annen sjanger?

Jeg antar det juridiske er i orden siden bøkene fremdeles blir utgitt og ingen har dratt Knausgård for retten (meg bekjent iallefall).
Så da gjenstår det etiske perspektivet. Er det etikken i dette som fører til at vi aldri blir ferdig med Knausgårds "Min Kamp"?

Jeg har lest noen av bøkene hans og vil forsette til jeg har lest alle fordi jeg opplever bøkene som god litteratur. Når jeg leser dem så reflekterer jeg ikke over hvorvidt handlingspersonene er fiktive eller reelle.
Jeg har ikke nok litterær ballast til å uttale meg om Knausgård som forfatter men det har flere norske forfattere allerede gjort. For meg er det leseopplevelsen som teller og bøkene hans fenger meg.

For oss vanlige leserer og synsere så er det vel det at han utleverer andre som engasjerer.
Men utlevering av både seg selv og andre er da ikke noe nytt fenomen?
Vi kan lese om det i blader og aviser eller se det på tv.
Hvor mange kjendiser har ikke bretta ut hele sitt privatliv i det uendelige
En ting er jo helt klart, andre sitt privatliv interesserer oss ellers hadde ikke media brukt mesteparten av sin tid på å gi oss privatinfo om a,b,c og d kjendiser.
Vi elsker å velte oss i andres privatliv og ser gjerne de bretter dette ut på tv. Realityseriene ser ikke ut til å ta noen ende og den ene er mer utleverende enn den andre...dette vil vi jo se, eller?

Er det mer etisk betenkelig at en forfatter utleverer seg selv og sin familie i en bokserie enn om en kjendis gjør det samme i media?

fredag 1. oktober 2010

Den største synd av alle....

Redaktøren i visjon Norge, Jan Hanvold, har ingen betenkeligheter med å slippe til predikanten Thurman Scrivner på norsk tv. Denne predikanten hevder at sykdom er et resultat av synd og at funksjonshemmede barn er en straff for foreldrenes synder.
Det er da klart at dette fører til en ekstra belastning for dem som sliter nok fra før. Å komme med sånne påstander er krenkende og burde aldri forekomme.
Hadde redaktør Jan Hanvold hatt andre holdninger ville han vel neppe sluppet denne predikanten til å la han få diskriminere og påføre andre skyld på denne måten?

Det jeg lurer på er, hva er hensikten med dette? For det har en hensikt selvsagt. Hva ville de oppnå med det?

Jan Hanvold hevder at denne predikanten har helbredet mange. Helbredet fra hva? Gjort syndige mennesker rene for synd alà Jesus?

Hva er det som feiler folk som hevder å være helbredere og som kan frelse folk fra sykdom og lyter?
Jeg nekter å tro at Vår Herre har vært så slipphendt at han ga helbredende krefter til sånne som denne predikanten eller våre norske "hekser" som også hevder å kunne helbrede og som utviser lignende holdninger.
Jeg tror Vår Herre hadde pekt ut mennesker med gode holdninger og som så på alle mennesker som likeverdige som sine representanter.

Vi er rammet av en helbredelses-bølge her i landet. Mange skal helbrede andre for sykdom, skade og lyter. Hadde de bare hatt innsikt nok til å startet med seg selv og sine egne lyter.

Å hevde at folk selv har påført seg sykdom via synd er horribelt. Man utviser et menneskesyn alà nazismen ved å hevde sånt.
Når et barn på 11 mnd. får kreft, hvem er ansvarlig da, barnet eller foreldrene?
Når et barn blir født med en fysisk- og/eller psykisk funksjonshemming så er det et resultat av foreldrenes synder hevder denne predikanten. Hva vil dette i såfall si om Vår Herre? Han straffer et barn for foreldrenes synder, eller hva?

Hvordan kunne man latt en mann som dette slippe til på fjernsynet? Har ikke denne redaktøren et ansvar for å skåne folk mot sånt?
Kan man forsvare dette i rett til å ytre seg (jmf. ytringsfriheten)? Men ytringsfrihet fritar en ikke for ansvar...?

I VG tidligere i år sa Mira Craig at mange sykdommer starter med mentale blokkeringer som kan komme av å tenke negativt. Videre sier hun: "Det sies jo at f.eks kreft i veldig mange tilfeller forårsakes av skyldfølelse."
(VG nett 11.01.2010)
Hun er ikke alene om å sitte og slenge ut av seg påstander som dette både på tv og andre medier. De ser ikke ut til å kunne reflektere over belastningen slike påstander kan ha for mange.
Jeg som alltid har trodd at Mira Craig var selve definisjonen på en mental blokkering.

I dag kunne jeg lese flg i Dagbladet: "- Vi ønsker ikke å krenke noen. Men når ting blir tatt ut av sin sammenheng blir det galt. Som pastor stiller jeg åndelige diagnoser. Legene stiller fysiske diagnoser. De sier at 70-80 prosent av sykdommer har psykosomatiske årsaker. Vi kaller det synd, sier Jan Hanvold"
(
Dagbladet 01.10.2010).

Jaha...skal tro om leger og psykologer er enige med Hanvold da....


.....Den største synd av alle er å heve seg over menneskeheten og opphøye seg selv til en frelser.

lørdag 25. september 2010

VG nett og Aylar = sant?

Årets "Skal vi danse" er igang og VG har endelig noe viktig å skrive om.
Men har Aylar allerede vunnet siden VG nett kun fokuserer på henne?
Eller kan det være sånn at de har fått i oppdrag å få henne ut av det klamme porno-stempelet?

Legg merke til fotarbeidet på dette bilde som jeg hentet fra Dagbladet. Elegant, ikke sant?

Sist helg så skrev VG, med fete store bokstaver, at Aylar var rammet av en mystisk sykdom. Jeg gadd ikke lese det men da jeg passerte tv. den kvelden så hørte jeg i forbifarten at God Kveld Norge også omtalte Aylars mystiske sykdom.
Og denne mystiske sykdommen viste seg å være stive knær.Vondt i noen av leddene altså.
Du store min for en tragedie!
Kanskje hun er rammet av det samme som snart 1/4 del av nordmenn , en rheumatisk sykdom altså.
Gud så mystisk!

Takk Gud for at hun hadde lege med seg i salen i dag (ref. VG), ellers kunne dette gått riktig ille. For en skandale det ville blitt!!

Jeg ser ikke på dette tv programmet. Jeg ser ikke på så mange norske tv program, men det trenger jeg heller ikke for å vite hva som går for seg. Fordi VG nett gjengir det meste (slik de ser det).
Jeg vet ikke hvorfor de beskriver hver episode med Farmen, Skal vi danse, jakten på kjærligheten etc etc. Kanskje fordi det norske folk stort sett er opptatt av det?

Om jeg hadde tenkt å se litt av Skal vi danse, så slipper jeg det nå...for det er vel avgjort at Aylar vinner...eller hva sier dere i VG nett?

fredag 24. september 2010

Er Marianne Aulie en feminist?

Kadra Yousuf kaller "bilde-stuntene" til Helle Vaagland, Marianne Aulie og Demi Moore for nakenfeminisme.
Hva har egentlig dette med feminisme å gjøre?

Iflg Aschehoug og Gyldendals leksikon er feminisme flg: "Feminisme er en kritisk ideologi som kan legges til grunn for politisk handling, hvor målet er å endre skjev
maktfordeling mellom kjønnene."


Jeg kan ikke se hva disse nakenbildene har med feminisme å gjøre.
Kan hvem som helst kalle seg feminist i dag?

Jeg anser meg selv som feminist.
Jeg brenner ikke min BH og kan dermed ikke kalles for en bitterfitte alà OTTAR kvinnene. Jeg er dessuten sunnmøring og ville aldri finne på å sløse på denne måten.
Jeg viser ikke nakenbilder av meg selv i full offentlighet og kan derfor heller ikke kalles en nakenfeminist eller kroppsfeminist.
Jeg er ganske enkelt bare en kvinne som kaller meg feminist fordi jeg streber etter likestilling mellom kjønnene.
En kjedelig feminist med andre ord.

Jeg ser alldeles ikke på aktiviteten til Marianne Aulie m.fl som en form for feminisme men derimot en måte å oppnå oppmerksomhet på.
Dette med å søke oppmerksomhet ved å fokusere på nakenhet og kropp er da ikke nytt for Aulie. Det er vel akkurat derfor hun har blitt kjent og ikke for at hun er en billedkunstner.

Inga Dalsegg er også en norsk kvinnelig billedkunstner. Hun er vakker som få men trenger ikke vise nakenbilder av seg eller opponere på andre måter for å bli lagt merke til som artist. Er det fordi hun har et talent Marianne Aulie mangler?

Sverre Vidar Bjørnholt i tv2 spør hvorfor mange av oss blir så provosert over Marianne Aulie og hennes atferd.
Blir du provosert?
Jeg blir det ikke, jeg synes heller det er litt trist.
Etter at Aulie la ut nakenbilde av seg selv på Twitter så skrev hun: "Jeg er kvinne, jeg er fri"?
Hva mente hun med det?
Er hun mer fri fordi hun viser seg naken?
Jeg viser meg ikke naken i full offentlighet fordi jeg ikke ser helt hva hensikt det skulle ha. Men likevel tror jeg at jeg er mer fri enn Marianne Aulie.
Jeg er ikke offer for et sykelig behov for oppmerksomhet.
Jeg får oppmerksomhet for den jeg er som privatperson og yrkesutøver og føler ikke for å stadig finne nye måter for å tilegne meg oppmerksomhet på. Jeg blir bekreftet på at jeg er verdt noe uten at jeg trenger å stresse for å få denne bekreftelsen.

Jeg synes synd i disse som stadig må gå nye veier for å tilegne seg oppmerksomhet og har lenge lurt på hva som er årsaken til dette.
Hva har jeg som de ikke har?
For det er her hele Cluet er tror jeg. Sånne som Marianne Aulie får ikke nok bekreftelse. De føler seg kanskje ikke nok verdsatt som mennesker. De mangler kanskje den selvfølelsen mange av oss andre har.
Jeg blir ikke provosert av Marianne Aulie, jeg synes synd på henne.
En sånn sykelig form for oppmerksomhetstrang er et symptom på at noe er galt tenker jeg.

Å kalle Marianne Aulie for en feminist mener jeg er en hån mot feminismen

torsdag 23. september 2010

Regjeringens likestillingspolitikk går rett vest.....

Ved neste års statsbudsjett vil fedrene få to uker ekstra fedrekvote.
Dette er jo vel og bra men de tar fra mor for å gi til far. Dette kalles iflg. regjeringen likestilling.

For ca 6 mnd siden skrev en AP blogger på VGB at de aldri hadde tenkt å ta fra mor for å gi til far.....at jeg tenkte i de baner sa bare litt om min mangelfull kunnskap, mente hun.
Javel...?
Er det flere enn meg som har lagt merke til at regjeringsmedlemmene ikke snakker sant annet enn hver gang de forsnakker seg?

Jeg mener det er fint at far får mer permisjon for å være sammen med sitt barn men er sterkt imot at dette skal gå utover mors permisjon.

For at far skal få ta ut permisjon så må både mor og far ha opptjent rett til foreldrepenger.Dette har ikke regjeringen endret på, slik at i realiteten er det mange som ikke kan ta ut lønn under permisjon grunnet m.a. at mor er uføretrygdet, under utdannelse eller av andre årsaker ikke er i jobb.
Dette betyr at det er kun fedre der mor og far er i arbeidslivet dette gjelder for.

Ikke nok med det, men fedre taper ofte penger når de tar ut permisjon da grensen er på ca 440 000 kroner.

Hurra for likestillingen eller??

Dagens regjering har en formening om at jo mindre permisjon mor tar og jo mer far får, til bedre er det for å oppnå likestilling mellom kjønnene.
Det er absolutt det eneste tiltak regjeringen har for økt likestilling.

Nå har det seg sånn at flere foreldre velger å dele permisjonen seg i mellom, men det gjelder vel helst de par som tjener bortimot det samme, slik at det ikke får økonomiske komplikasjoner.

Kanskje regjeringen heller skulle jobbet før økt likestilling på andre plan og latt foreldre selv få gjøre det som gavner dem best?

Men vi vet jo alle at regjeringen igrunnen er mot likestilling mtp likelønn og mer lønn til typiske kvinneyrker.

Regjeringen er for likestilling så lenge det ikke koster dem noe....det er saken.

onsdag 21. oktober 2009

Alt dette arbeidet til ingen nytte...

Jeg snakker om likestilling altså.
I en årrekke har vi jobbet og strevet for likestilling men ikke kommet så veldig langt likevel.

Kristin Spitznogle sier at høy lønn er sexy. Høy lønn blant menn altså. Vi kvinner synes tydeligvis det.
Kjenner du deg igjen?
Er det en sammenheng mellom mannens pung (lommebok) og kvinnens tiltrekning av ham?

Kristin Spitznogle sier at: "Tenningsnivået stiger i takt med inntektsnivået til mannen. Jeg tror flere kvinner er trygghetssøkende i forhold til en manns økonomi".

De fleste, menn og kvinner, er vel opptatt av trygghet i et parforhold, men trygghet ligger vel ikke i økonomi alene? Og tryggheten øker vel ikke i takt med antall kroner?

Det er helt klart at mange tenner på penger og makt. Ellers ville ikke så mange av våre rike, kjente og gamle menn hatt unge flotte modellkjærester. Men dette gjelder overhodet ikke alle kvinner.
Jeg ville heller foretrukket en mann med sosionomlønn fremfor en gammel, skrukkete mann med millionlønn. Jeg tenner ikke på gammelt skinn og er sikkert ikke alene om det.

Sosiolog og forfatter Preben Z. Møller sier : "Kvinner er i større grad villig til å bytte bort bra utseende med høy inntekt. For menn er det motsatt".

Dette gjelder som sagt ikke alle av oss. Men hvorfor er det sånn for noen?
Det kalles søken etter trygghet, å bli tatt i vare, forsørget og sånt noe. Men har hørt dem som kaller det en form for prostitusjon. Er de som hevder det helt på jordet?

Så etter alt dette arbeidet med likestilling, der kvinner skal være økonomisk uavhengige, selvhjulpne på alle måter...har det vært helt bortkasta? Kan vi bare ta hele likestillingsrøklet og kaste det på bålet?
For kvinner vil i bunn og grunn bli forsørget og måler trygghet utfra mannens lommebok?

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Er jeg da en avviker eller er jeg i en fornektelsesfase?
Er det bare meg som ikke kjenner meg igjen?


Kilde: VG nett

lørdag 20. juni 2009

Stoler ikke Bjarne Håkon på helsevesenet?

Siden Bjarne Håkon Hanssen ringte både direktør ved Ullevål, kontituert adm. direktør for Oslo Universitetssykehus og toppsjefen for Helse Sør Øst, på bakgrunn av en venns innleggelse, så indikerer dette vel at han ikke har tillit til helsevesenet?

Hva slags signaler skal det ellers gi?
Er det sånn vi andre burde gjøre det for å sikre god og riktig behandling av våre venner/familie?
Men vi som vanlige folk i vanlige stillinger hadde aldri kommet så langt opp i systemet.
Han har brukt sitt verv som statsråd for å sikre at hans venn fikk optimal behandling.

Slik jeg ser det, har han ikke bare misbrukt sin stilling/verv som statsråd, men han viser med dette at han ikke har den tilliten til helsevesenet som han forventer vi andre skal ha.


Trist som faen..... utkast