Helt feil fokus!

I barnefordelingssaker har fokuset blitt helt feil.
Det man konsentrerer seg om er foreldrenes rettigheter.
Barns rettighet er ikke et tema.
Hva med foreldrenes plikter?
Hvorfor er det sånn at man skal ha rettigheter men ingen plikter?
Foreldrene ser ikke ut til å ha plikt til å samarbeide til barnets beste.
Foreldrenes plikt til å gi barnet den omsorg det har krav på, ser ut til å være fraværende.

Barn blir dømt til samvær med en forelder nesten uansett. At en forelder kan være uegnet til omsorgsperson for et barn er det skjelden eller aldri snakk om.
Det er blitt et tabuområde.

Fokuset er også ensidig når det gjelder synet på far og mor. Mor trenerer samvær, far higer etter å være til stede i barnets oppvekst. Sånn er det i absolutt alle saker. Ihvertfall om man skal tro det man leser.
Det virker som det er opplest og vedtatt at alle fedre vil ha delt omsorg. Har ikke en far det så skyldes det at moren har vunnet i retten.
Satt på spissen kanskje men dette er ganske nært det bildet man får i dag.

Hvis en mor/kvinne vil ha fokus på barn som har vært vitne til far utøver vold mot mor, og at det kan være uheldig at far da har samvær med barnet, så er motargumentasjonen massiv og ensidig. Fars rettigheter på retrett, etc etc.
Hvorfor skal det handle om far vs. mor?
Er ikke det barnets beste som burde vært hovedfokus?
Vi vet alle at det ikke er alle foreldre som er egnet til å ta vare på sitt barn.
Hvis det i et tilfelle skulle vært mor som var uegnet vil det få et helt annet fokus enn når det er snakk om far.
Når det er snakk om far kommer rettigheter og likestilling frem blir tema.

Fokuset på foreldrenes rettigheter er egosentrisk. Barnet og dennes behov og rettighet er fullstendig glemt.
Hvorfor er det ingen instans som kan ta barnets perspektiv når foreldre ikke klarer å gjøre det? Hvorfor skal vi godta at barn blir kasteball mellom foreldre som står på barrikadene og kjemper for sine rettigheter uten å ha tanke for barnet? Hvorfor skal vi godta at barn blir dømt til samvær med en forelder som er uegnet grunnet vold, rusmisbruk og annet, bare for at alle foreldre skal ha sine rettgiheter?
Er ikke det på tide vi setter til sides foreldrene egosentrisme og konsentrerer oss om barnet og dennes rettighet og behov?

Det virker som foreldre er mer opptatt av å krige om sine rettigheter enn å være gode foreldre for sine barn. Vi vet jo at oppvekstvilkårene for mange barn er kraftig forringet pga foreldrenes kamp om rettigheter.
Det er på høy tid med en endring av fokus.